Jeg fikk virkelig sans for Marit Eikemo etter å ha lest "Alt inkludert", og var derfor spent på hennes nye roman. Boka speiler samtiden, tatt på kornet og munner ut et realt kammerspill. Jess, jeg ble solgt denne gangen også. Over takst.
Romanen handler om paret Hanne, litteraturviter som har ledende stilling i et analysebyrå, og Andreas, journalist i pressen, 40 pluss mot 50, med to små barn som bor i en treroms leilighet i et bedre strøk. Hanne har en litteraturblogg som hobby, som hun en dag håper å tjene penger på. (humre..) Hanne lengter etter større bolig med hage slik at ungene kan boltre seg fritt, hun skal bli den perfekte mor og også få nok plass til å boltre seg, noe hun aldri får til i den trange boligen med et salig rot. Hun holder på å gå på veggen rett og slett. Hun har sett seg ut en gate; Lerkevegen, som det perfekte bomiljø. Når en bolig her; Lerkevegen 41, legges ut for salg gjør hun alt hun kan for å kunne få tak i boligen. Det innebærer overtalelser av mannen Andreas, banken, invitere flere meglere for å få opp taksten på sin egen leilighet slik at de kan tyne mer lån fra banken, på tross av sin allerede trange økonomi. Det innebærer drømmer, planer, luftslott, evige diskusjoner, masse vindrikking, og at gammelt grums kommer til overflaten. Det er ikke bare i kjelleren det må ryddes, men også i forholdet, viser det seg etter hvert.
Boka kretser rundt spørsmål om verdier, svik, er gresset grønnere på den andre siden? Blir livet bedre med større hus (som man må pusse opp), får man bedre tid til å bake, lage flotte matpakker til ungene, invitere venner til deilige middager og fester igjen, får man bedre orden, etc, blir man mer lykkelig?
Hanne er typen som aldri blir fornøyd. Andreas er typen som er fornøyd med det han har, det de har fått til, og aksepterer tingenes tilstand og preges ikke av et materielt jag etter mer mer.. Hanne maser og synes hun må ta ansvar for alt, han gjør jo ingenting, hadde det ikke vært for henne, så hadde det ikke blitt noen forandring.. osv.. Og dess mer hun maser og presser, dess mer bakoverlent blir han, virker det som. Men han gir etter og blir mer eller mindre frivillig med på huskjøp-prosessen.
Det kommer også frem at Hanne selv ikke hadde en god oppvekst med en mor som ikke ga henne den omsorgen hun burde hatt. Der er det et tomrom, og det er lett å tenke at Hannes jag etter å fylle tomrommet er årsaken til hennes jag etter det perfekte huset, for da skal jo alt bli så mye bedre. Det er det psykologiske aspektet. Det samfunnsmessige er jaget i tiden med at mye vil ha mer, en stadig streben etter å ha det bedre materielt, fokus på boliger og interiør, perfekt familie, være perfekt mor og yrkesarktiv, perfekte barn, perfekt mann, alt som kreves og forventes hvor de fleste aldri vil strekke til.
Men man har tross alt et valg, og det synes ikke Hanne å forstå. Hun mener de må ha mer plass (noe som forståelig er ønskelig) , og helst i det rette strøket, selv om det går på økonomien og antagelig helsa løs (huset må pusses opp før eller siden, det vil koste skjorta med kjøkken, tak, kjeller- og de blir ikke yngre akkurat)
Mens jeg venter spent på hvordan det går med budrunden i drømmehuset, strømmer diskusjonene på og det kommer opp masse grums. Dialogene utvikler seg til å ligne Tillerske Innsirklings-dialoger, dritt og grums. De er virkelig ekle med hverandre. Som par kan være når de er uenige og det står mye på spill for den ene eller den andre.
Marit Eikemo skriver med en god satirisk snert, observasjonene er sylskarpe, og jeg lar meg rive med til siste slutt. Slutten er åpen på flere måter. Hm, tenkte jeg... Og fortsatte å tenke.
Jeg liker romaner som setter i gang tankevirksomhet, som ikke ferdigtygde. Og det gjør absolutt denne. Knakende godt, rett og slett!
Selv om det er tidlig på året, tipper jeg at denne boka er aktuell til nominasjon til Bokbloggerprisen 2018. Obs! Obs!
Min omtale av Alt inkludert her
Andre bloggere:
Beathe, Tine, Birthe, Silje-så rart
Dagbladet 5
Klassekampen
VG 5
***pluss flere gode anmeldelser, just google it
Marit Eikemo: Gratis og uforpliktande verdivurdering, 221 s
Samlaget 2018
Leseeksemplar
Romanen handler om paret Hanne, litteraturviter som har ledende stilling i et analysebyrå, og Andreas, journalist i pressen, 40 pluss mot 50, med to små barn som bor i en treroms leilighet i et bedre strøk. Hanne har en litteraturblogg som hobby, som hun en dag håper å tjene penger på. (humre..) Hanne lengter etter større bolig med hage slik at ungene kan boltre seg fritt, hun skal bli den perfekte mor og også få nok plass til å boltre seg, noe hun aldri får til i den trange boligen med et salig rot. Hun holder på å gå på veggen rett og slett. Hun har sett seg ut en gate; Lerkevegen, som det perfekte bomiljø. Når en bolig her; Lerkevegen 41, legges ut for salg gjør hun alt hun kan for å kunne få tak i boligen. Det innebærer overtalelser av mannen Andreas, banken, invitere flere meglere for å få opp taksten på sin egen leilighet slik at de kan tyne mer lån fra banken, på tross av sin allerede trange økonomi. Det innebærer drømmer, planer, luftslott, evige diskusjoner, masse vindrikking, og at gammelt grums kommer til overflaten. Det er ikke bare i kjelleren det må ryddes, men også i forholdet, viser det seg etter hvert.
Boka kretser rundt spørsmål om verdier, svik, er gresset grønnere på den andre siden? Blir livet bedre med større hus (som man må pusse opp), får man bedre tid til å bake, lage flotte matpakker til ungene, invitere venner til deilige middager og fester igjen, får man bedre orden, etc, blir man mer lykkelig?
Hanne er typen som aldri blir fornøyd. Andreas er typen som er fornøyd med det han har, det de har fått til, og aksepterer tingenes tilstand og preges ikke av et materielt jag etter mer mer.. Hanne maser og synes hun må ta ansvar for alt, han gjør jo ingenting, hadde det ikke vært for henne, så hadde det ikke blitt noen forandring.. osv.. Og dess mer hun maser og presser, dess mer bakoverlent blir han, virker det som. Men han gir etter og blir mer eller mindre frivillig med på huskjøp-prosessen.
Det kommer også frem at Hanne selv ikke hadde en god oppvekst med en mor som ikke ga henne den omsorgen hun burde hatt. Der er det et tomrom, og det er lett å tenke at Hannes jag etter å fylle tomrommet er årsaken til hennes jag etter det perfekte huset, for da skal jo alt bli så mye bedre. Det er det psykologiske aspektet. Det samfunnsmessige er jaget i tiden med at mye vil ha mer, en stadig streben etter å ha det bedre materielt, fokus på boliger og interiør, perfekt familie, være perfekt mor og yrkesarktiv, perfekte barn, perfekt mann, alt som kreves og forventes hvor de fleste aldri vil strekke til.
Men man har tross alt et valg, og det synes ikke Hanne å forstå. Hun mener de må ha mer plass (noe som forståelig er ønskelig) , og helst i det rette strøket, selv om det går på økonomien og antagelig helsa løs (huset må pusses opp før eller siden, det vil koste skjorta med kjøkken, tak, kjeller- og de blir ikke yngre akkurat)
Mens jeg venter spent på hvordan det går med budrunden i drømmehuset, strømmer diskusjonene på og det kommer opp masse grums. Dialogene utvikler seg til å ligne Tillerske Innsirklings-dialoger, dritt og grums. De er virkelig ekle med hverandre. Som par kan være når de er uenige og det står mye på spill for den ene eller den andre.
Marit Eikemo skriver med en god satirisk snert, observasjonene er sylskarpe, og jeg lar meg rive med til siste slutt. Slutten er åpen på flere måter. Hm, tenkte jeg... Og fortsatte å tenke.
Jeg liker romaner som setter i gang tankevirksomhet, som ikke ferdigtygde. Og det gjør absolutt denne. Knakende godt, rett og slett!
Selv om det er tidlig på året, tipper jeg at denne boka er aktuell til nominasjon til Bokbloggerprisen 2018. Obs! Obs!
Min omtale av Alt inkludert her
Andre bloggere:
Beathe, Tine, Birthe, Silje-så rart
Dagbladet 5
Klassekampen
VG 5
***pluss flere gode anmeldelser, just google it
Foto: Samlaget/Agnete Brun
Marit Eikemo: Gratis og uforpliktande verdivurdering, 221 s
Samlaget 2018
Leseeksemplar