Tema: Les en debutant.
Jeg beklager å være noe treg denne gangen, grunnet mye reising i mars.
Nå har jeg lest diktsamlingen VAK om igjen flere ganger (det skal sies at jeg leste den første gang i mars) og håper å kunne si noe vettugt om den, skjønt sikker er jeg ikke.
Bendik Vada er ung debutant fra Trondheim. Han er 21 år. Det avgjorde valget mitt: trønder, ung, fersk debutant, som også skriver på trøndersk. Beathe synes den var vanskelig å lese, men siden hun er bergenser kan man forstå det. Ble den lettere å lese for meg som er trønder?
![]()
Vak handler om en mann som er i skogen sammen med kjæresten. I åpningsdiktet virker det som de er i ei hytte som har stått der i generasjoner, akkurat som den gamle tella, som bekka , altså det gamle treet som falt/bikka.
Samlingen består av tre lange dikt, med handling fra naturen. Han og hun. Hun vil ha barn, mange unga. Han er ikke så begeistret for det.
I det første diktet, ei grantell bekke, som jeg synes er litt urovekkende handler det mye om han og henne, at hun vil ha barn, kanskje er hun gravid, han forlater henne til slutt i hytta, med skam, han har lagt barnåler i magen hennes. Han strever med noe, dette, en indre kamp.
det hele endt med /at æ pakka sekken/og forlot dæ i ei hytte/ med barnåla i magen/og høstløv i håret
Det er noe urovekkende over dette diktet. Jeg får ikke helt tak i om han bare er sjokkskadet, overrasket, om han vil ha barn eller ikke, om han skammer seg over om han får det til eller ikke, eller om han er hard med henne. Det er noen kraftige ord og uttrykk innimellom som bryter med de vakre naturskildringene; som jordskjelv, der raset itj tar/igjæn mæ,- som om han skynder seg vekk fra noe,
men han er også sliten og hun stryker han varmt. Han er nybygger, han bygger hytte på tomta. Han bryter opp ny tomt. Det er store kampesteiner, og innimellom ror han oter, dvs er ute og fisker med oter på vannet. Mat må de ha.
I det andre diktet, paukan syng i øret, handler det mye om dette, å reise hytta på tre daga, å grave brønnen, flytte på kampesteina. og også i det tredje og siste; skifer glir bort.
De tre diktene henger sammen i en historie, deres historie. Jeg får en følelse av at han skriver om sine forfedre, kanskje sin bestefar eller oldefar siden det er noe gammelmodig over diktet, måten de bygger på, lever på, ikke så vanlig dette i dag og gjøre alt selv fra grunnen av.
Alt i alt synes jeg det var fint å lese. Naturskildringene og det dunkle som skjer mellom dem er fint å lese, og det gir meg noe å tygge på. Jeg er ikke sikker på om jeg helt forstår hva som foregår mellom dem. Kanskje er det bare øyeblikksbilder som fungerer i en lyrisk kontekst og ikke meningen at det det skal være så konkret og lettforståelig, hva vet jeg. Det er noe vemodig, mørkt her også, kanskje er det bare slitet, strevet. Men bildene diktene gir, er gode. Og det lukter skog, kvae, fisk og mose.
Men innimellom all ytre natur foregår kampen i ham.
Tittelen Vak antar jeg henspeiler på vak i vann, det vaker, fisken vaker, altså de ringene vi ser når en fisk vaker, hopper opp av vannet.
Jeg tar med meg følelsene videre før jeg leser hva andre har skrevet om diktsamlingen.
Ang lesningen: Språklig er den lett for meg å lese siden jeg selv er trønder, men teksten i seg selv er ikke veldig enkel og lettfattelig, dvs det er rom for en del tolkning. Det er forsåvidt greit, alt trenger ikke være så lett å forstå, spesielt ikke når det gjelder poesi. Det er fint å få noe å tygge på, og lese andre innspill og tolkninger og deretter bygge videre på tankerekkene. Jeg mener også at dette er en diktsamling som man bør lese flere ganger.
Her en enda en smakebit:
du finn mæ/i hogstfeltet oppom hytta//en tidlig mårrån du/sir ting ordne sæ/suksesjonen starte/mens vi går heim/væks det igjen bak oss/ æ held handa/forran ene øyet/du/kjæm/mot mæ/du sir det/det det det/det står frostrøyk/opp av hodet ditt/kall mæ far/la toget ban/vei gjennom/hullet i magen ( fra diktet Skifer glir bort)
Bendik Vada, født 1996, er fra Klett i Trondheim
Det blir interessant å følge denne poeten videre. Kanskje får jeg møte ham på en opplesing i Trondheim etterhvert. Jeg leste også et sted at han for tiden går på forfatterskole i København.
Her er forlagets omtale av diktsamlingen og snutter av et par gode anmeldelser
Aftenposten tolkning er interessant, om en ung mann som ikke vil ha barn, mens hun vil og ubehaget det medfører for ham.
At grantella bekke, kan bety at maskuliniteten velter hvis han ikke vil gi henne barn.
Andre anmeldelser og omtaler:
Littkritikk v/Merete R Granlund
Beathes bokhjerte
Humbaba
![]()
Bendik Vada: Vak, 22 s
Oktober forlag 2017
lånt på eBokBib
Jeg beklager å være noe treg denne gangen, grunnet mye reising i mars.
Nå har jeg lest diktsamlingen VAK om igjen flere ganger (det skal sies at jeg leste den første gang i mars) og håper å kunne si noe vettugt om den, skjønt sikker er jeg ikke.
Bendik Vada er ung debutant fra Trondheim. Han er 21 år. Det avgjorde valget mitt: trønder, ung, fersk debutant, som også skriver på trøndersk. Beathe synes den var vanskelig å lese, men siden hun er bergenser kan man forstå det. Ble den lettere å lese for meg som er trønder?
Vak handler om en mann som er i skogen sammen med kjæresten. I åpningsdiktet virker det som de er i ei hytte som har stått der i generasjoner, akkurat som den gamle tella, som bekka , altså det gamle treet som falt/bikka.
Samlingen består av tre lange dikt, med handling fra naturen. Han og hun. Hun vil ha barn, mange unga. Han er ikke så begeistret for det.
I det første diktet, ei grantell bekke, som jeg synes er litt urovekkende handler det mye om han og henne, at hun vil ha barn, kanskje er hun gravid, han forlater henne til slutt i hytta, med skam, han har lagt barnåler i magen hennes. Han strever med noe, dette, en indre kamp.
det hele endt med /at æ pakka sekken/og forlot dæ i ei hytte/ med barnåla i magen/og høstløv i håret
Det er noe urovekkende over dette diktet. Jeg får ikke helt tak i om han bare er sjokkskadet, overrasket, om han vil ha barn eller ikke, om han skammer seg over om han får det til eller ikke, eller om han er hard med henne. Det er noen kraftige ord og uttrykk innimellom som bryter med de vakre naturskildringene; som jordskjelv, der raset itj tar/igjæn mæ,- som om han skynder seg vekk fra noe,
men han er også sliten og hun stryker han varmt. Han er nybygger, han bygger hytte på tomta. Han bryter opp ny tomt. Det er store kampesteiner, og innimellom ror han oter, dvs er ute og fisker med oter på vannet. Mat må de ha.
I det andre diktet, paukan syng i øret, handler det mye om dette, å reise hytta på tre daga, å grave brønnen, flytte på kampesteina. og også i det tredje og siste; skifer glir bort.
De tre diktene henger sammen i en historie, deres historie. Jeg får en følelse av at han skriver om sine forfedre, kanskje sin bestefar eller oldefar siden det er noe gammelmodig over diktet, måten de bygger på, lever på, ikke så vanlig dette i dag og gjøre alt selv fra grunnen av.
Alt i alt synes jeg det var fint å lese. Naturskildringene og det dunkle som skjer mellom dem er fint å lese, og det gir meg noe å tygge på. Jeg er ikke sikker på om jeg helt forstår hva som foregår mellom dem. Kanskje er det bare øyeblikksbilder som fungerer i en lyrisk kontekst og ikke meningen at det det skal være så konkret og lettforståelig, hva vet jeg. Det er noe vemodig, mørkt her også, kanskje er det bare slitet, strevet. Men bildene diktene gir, er gode. Og det lukter skog, kvae, fisk og mose.
Men innimellom all ytre natur foregår kampen i ham.
Tittelen Vak antar jeg henspeiler på vak i vann, det vaker, fisken vaker, altså de ringene vi ser når en fisk vaker, hopper opp av vannet.
Jeg tar med meg følelsene videre før jeg leser hva andre har skrevet om diktsamlingen.
Ang lesningen: Språklig er den lett for meg å lese siden jeg selv er trønder, men teksten i seg selv er ikke veldig enkel og lettfattelig, dvs det er rom for en del tolkning. Det er forsåvidt greit, alt trenger ikke være så lett å forstå, spesielt ikke når det gjelder poesi. Det er fint å få noe å tygge på, og lese andre innspill og tolkninger og deretter bygge videre på tankerekkene. Jeg mener også at dette er en diktsamling som man bør lese flere ganger.
Her en enda en smakebit:
du finn mæ/i hogstfeltet oppom hytta//en tidlig mårrån du/sir ting ordne sæ/suksesjonen starte/mens vi går heim/væks det igjen bak oss/ æ held handa/forran ene øyet/du/kjæm/mot mæ/du sir det/det det det/det står frostrøyk/opp av hodet ditt/kall mæ far/la toget ban/vei gjennom/hullet i magen ( fra diktet Skifer glir bort)
Bendik Vada, født 1996, er fra Klett i Trondheim
Det blir interessant å følge denne poeten videre. Kanskje får jeg møte ham på en opplesing i Trondheim etterhvert. Jeg leste også et sted at han for tiden går på forfatterskole i København.
Her er forlagets omtale av diktsamlingen og snutter av et par gode anmeldelser
Aftenposten tolkning er interessant, om en ung mann som ikke vil ha barn, mens hun vil og ubehaget det medfører for ham.
At grantella bekke, kan bety at maskuliniteten velter hvis han ikke vil gi henne barn.
Andre anmeldelser og omtaler:
Littkritikk v/Merete R Granlund
Beathes bokhjerte
Humbaba
Foto: Forlaget
Bendik Vada: Vak, 22 s
Oktober forlag 2017
lånt på eBokBib