Jeg vet ikke helt om gysen er et ord, men det var det som falt meg inn nå da jeg skal skrive om denne boka. Det er ikke akkurat en grøsser. Jeg synes heller ikke det er en krim i tradisjonell forstand, selv om forlaget har klistret krim på forsiden. Jeg synes dette er mer som en psykologisk thriller, romanen om sekten på Tåkøy, som en nummer en i en trilogi. Jeg kan i alle fall oppsummere med at jeg ser frem til de neste to i serien. Men følg gjerne med videre i innlegget under her:
![]()
Sofia Baumann er nettopp ferdig med sin master i litteraturkunnskap da hun deltar på en foredrag med den karismatiske Franz Oswald som driver et senter på øya Tåkøy i den svenske skjærgården.
Hun blir fascinert av Oswalds filosofi, kalt ViaTerra; en slags NewAge-filosofi. Senteret driver egen gård, økologisk, spiser rent, sunt, kortreist, enkelt. Stillhet er viktig.
Sofia blir invitert til et uforpliktende prøveprogram, og reiser dit etter å ha vurdert frem og tilbake. Jobb har hun enda ikke og hun vet ikke hva hun vil med livet sitt. Programmet består av fire teser som gjestene skal gjennomføre. Sofia gjennomfører dette og får etterpå tilbud om jobb hvor hun blir ansvarlig for å bygge opp det nye biblioteket. Prosjektet tar to år.
Det er en drømmejobb for Sofia. Hun tviler litt, men sier til slutt ja. Hun har sine betenkeligheter med å isolere seg på en stor eiendom på en værhard øy, men tenker at det bare er for to år. Familien og venner er skeptiske. Hun har også et vanskelig forhold bak seg med en Ellis, som hun føler seg truet og forfulgt av. Å komme bort fra ham en stund er også et gode. Hun føler seg også tiltrukket av Oswald på en merkelig måte.
I starten går alt helt fint, men så viser det seg at Oswald har et uberegnelig humør, er veldig kontrollerende og da flere ting går galt viser han seg som en uberegnelig og straffende tyrann. Alt er jo til deres (personalets) eget beste, selvsagt. Sofia er ganske skjermet en stund, men hun merker også etterhvert at det er skummelt å motsi ham. Hun kan etterhvert ikke stole på noen, med unntak av en Benjamin som hun utvikler et nært forhold til.
Parallellt med det som skjer i nåtid får vi tilbakeblikk til en annen historie, en historie om en ungdom kalt Fredrik og jenta Lily som bor på Tåkøy og gjør merkelige, skumle ting. Det går også en historie om brutale forsvinninger og død og en grevinne som går igjen der ute. Denne historien ønsker Sofia å forske i, kanskje skrive bok om en gang.
Angående paralellhistorien tenkte jeg ganske snart hvilken sammenheng den hadde med hovedplottet, men helt åpenbart er det ikke med en gang.
Jeg likte å lese denne boka. Den er spennende, har godt driv, Jeg liker å lese om den slags tematikk, og selv om dette er klassisk bygd opp med en manipulerende karismatisk person som knytter noen medarbeidere tett til seg, som er lojale, skaper frykt hos resten og kan etterhvert herse som han vil, er det fascinerende og man blir lett dratt inn i historien. Det er vanskelig å forstå hvordan et oppegående menneske som Sofia , og andre, kan innordne seg et slikt system, og boka beskriver godt hvordan det lar seg gjøre. Vi vet jo at det skjer, i sekter, men også i regimer i en del land. Og i mindre skala på enkelte arbeidsplasser og organisasjoner. Det er selvsagt lettere å forlate en jobb og en organisasjon, men folk kan bli ganske negativt påvirket av fryktkultur og dårlig ledelse der også.
Språket er enkelt og til tider overforklarende, utbroderende, men det gjør egentlig ikke så veldig mye, det irriterer bare litt innimellom, men jeg hadde for det meste hadde noen gode spennende lesetimer. Jeg var også på reise og besøk mens jeg leste boka og den var lett å ta frem og lese oppstykket litt her og litt der. Noen ganger trenger man det, noe som ikke krever så mye, noe som er såpass lettlest, men likevel interessant nok. Boka kunne selvsagt vært kortet ned noe. Over 500 sider er mye. De to neste bøkene er rundt 400 sider, det er da enda bra at de ikke er lengre. Jeg synes jeg ble kjent med karakterene og fikk sansen for tøffe Sofia, snille Benjamin og Simon, irriterte meg over tåpelige personalansvarlige Bosse og sekretæren Madeleine. For ikke å snakke om sjefen selv, Oswald, med flere svin på skogen, en skikkelig ekkel og farlig type.
Jeg gleder meg til de neste bøkene kommer.
Om forfatteren:
Mariette Lindstein, f. 1958, har selv erfaring fra 25 år som medlem av scientologikirken, fra alle nivåer i organisasjonen i Los Angeles. Hun rømte i 2004.
Romanserien er inspirert herfra.
I dag arbeider hun som forfatter og foredragsholder på heltid, og med sektproblematikk.
Her er et interessant og skremmende intervju med Mariette Lindstein om sin tid i scientologikirken
Ann Christin har også blogget om boka
Dagbladet slaktet boka med en toer : - amatørmessig skrevet, uten skikkelig spenning, slutten er som skrevet for barn, ikke troverdige karakterer...
Trønderavisa er mer positiv og gir boka en firer. - både irriterende og fascinerende. Kunne gått mer i dybden psykologisk.. mer enn å bare beskrive hva som skjer.
![]()
Sofia Baumann er nettopp ferdig med sin master i litteraturkunnskap da hun deltar på en foredrag med den karismatiske Franz Oswald som driver et senter på øya Tåkøy i den svenske skjærgården.
Hun blir fascinert av Oswalds filosofi, kalt ViaTerra; en slags NewAge-filosofi. Senteret driver egen gård, økologisk, spiser rent, sunt, kortreist, enkelt. Stillhet er viktig.
Sofia blir invitert til et uforpliktende prøveprogram, og reiser dit etter å ha vurdert frem og tilbake. Jobb har hun enda ikke og hun vet ikke hva hun vil med livet sitt. Programmet består av fire teser som gjestene skal gjennomføre. Sofia gjennomfører dette og får etterpå tilbud om jobb hvor hun blir ansvarlig for å bygge opp det nye biblioteket. Prosjektet tar to år.
Det er en drømmejobb for Sofia. Hun tviler litt, men sier til slutt ja. Hun har sine betenkeligheter med å isolere seg på en stor eiendom på en værhard øy, men tenker at det bare er for to år. Familien og venner er skeptiske. Hun har også et vanskelig forhold bak seg med en Ellis, som hun føler seg truet og forfulgt av. Å komme bort fra ham en stund er også et gode. Hun føler seg også tiltrukket av Oswald på en merkelig måte.
I starten går alt helt fint, men så viser det seg at Oswald har et uberegnelig humør, er veldig kontrollerende og da flere ting går galt viser han seg som en uberegnelig og straffende tyrann. Alt er jo til deres (personalets) eget beste, selvsagt. Sofia er ganske skjermet en stund, men hun merker også etterhvert at det er skummelt å motsi ham. Hun kan etterhvert ikke stole på noen, med unntak av en Benjamin som hun utvikler et nært forhold til.
Parallellt med det som skjer i nåtid får vi tilbakeblikk til en annen historie, en historie om en ungdom kalt Fredrik og jenta Lily som bor på Tåkøy og gjør merkelige, skumle ting. Det går også en historie om brutale forsvinninger og død og en grevinne som går igjen der ute. Denne historien ønsker Sofia å forske i, kanskje skrive bok om en gang.
Angående paralellhistorien tenkte jeg ganske snart hvilken sammenheng den hadde med hovedplottet, men helt åpenbart er det ikke med en gang.
Jeg likte å lese denne boka. Den er spennende, har godt driv, Jeg liker å lese om den slags tematikk, og selv om dette er klassisk bygd opp med en manipulerende karismatisk person som knytter noen medarbeidere tett til seg, som er lojale, skaper frykt hos resten og kan etterhvert herse som han vil, er det fascinerende og man blir lett dratt inn i historien. Det er vanskelig å forstå hvordan et oppegående menneske som Sofia , og andre, kan innordne seg et slikt system, og boka beskriver godt hvordan det lar seg gjøre. Vi vet jo at det skjer, i sekter, men også i regimer i en del land. Og i mindre skala på enkelte arbeidsplasser og organisasjoner. Det er selvsagt lettere å forlate en jobb og en organisasjon, men folk kan bli ganske negativt påvirket av fryktkultur og dårlig ledelse der også.
Språket er enkelt og til tider overforklarende, utbroderende, men det gjør egentlig ikke så veldig mye, det irriterer bare litt innimellom, men jeg hadde for det meste hadde noen gode spennende lesetimer. Jeg var også på reise og besøk mens jeg leste boka og den var lett å ta frem og lese oppstykket litt her og litt der. Noen ganger trenger man det, noe som ikke krever så mye, noe som er såpass lettlest, men likevel interessant nok. Boka kunne selvsagt vært kortet ned noe. Over 500 sider er mye. De to neste bøkene er rundt 400 sider, det er da enda bra at de ikke er lengre. Jeg synes jeg ble kjent med karakterene og fikk sansen for tøffe Sofia, snille Benjamin og Simon, irriterte meg over tåpelige personalansvarlige Bosse og sekretæren Madeleine. For ikke å snakke om sjefen selv, Oswald, med flere svin på skogen, en skikkelig ekkel og farlig type.
Jeg gleder meg til de neste bøkene kommer.
Om forfatteren:
Mariette Lindstein, f. 1958, har selv erfaring fra 25 år som medlem av scientologikirken, fra alle nivåer i organisasjonen i Los Angeles. Hun rømte i 2004.
Romanserien er inspirert herfra.
I dag arbeider hun som forfatter og foredragsholder på heltid, og med sektproblematikk.
Her er et interessant og skremmende intervju med Mariette Lindstein om sin tid i scientologikirken
Ann Christin har også blogget om boka
Dagbladet slaktet boka med en toer : - amatørmessig skrevet, uten skikkelig spenning, slutten er som skrevet for barn, ikke troverdige karakterer...
Trønderavisa er mer positiv og gir boka en firer. - både irriterende og fascinerende. Kunne gått mer i dybden psykologisk.. mer enn å bare beskrive hva som skjer.
Foto: Gyldendal
Mariette Lindstein: Sekten på Tåkøy, 535 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar