En lekker innpakket bok kom i posten siste uke. Rosa silke, en hjertesjokolade og en Pukka godnatt-te. En bok for sengekanten dette altså, tenkte jeg... Ikke helt min stil, ikke akkurat de bøkene jeg velger å lese. Nuvel, mens jeg satt med boka og bladde under middagen, ble jeg faktisk litt hektet. Side etter side, jeg bladde og fant den faktisk litt artig. Han der Alfred, læreren, var da litt av en kar. Helt alminnelig, med sikkert alminnelige, eller ikke, drømmer. Det jeg leste fikk meg interessert i å lese mer.
Det handler om Alfred, 45 år, fraskilt lærer. Flink i jobben, men ensom. Noen damer å snakke om siden han ble skilt, har det ikke vært. Litt sjenert er han også. Alfred virker som en rolig, stille, anonym kar, en som lever for jobben og datteren Ada. En av hans kolleger foreslår for ham å legge inn en annonse i et kontaktforum. Nei, det er ikke noe for Alfred.
Men etter den heftige drømmen, så gjør han det bare for moro skyld, det kan jo ikke skade å se hva det er for noe. Uten bilde, lite tekst, ingen skryting.
Han får faktisk svar, og blant annet fra en dame som kaller seg Kitty. De avtaler et møte på Lillehammer, der Kitty selvsagt ikke dukker opp. Alfred tror noen gjør gjøn med ham, kanskje en av elevene?
Hun tar kontakt igjen og beklager, hun skriver at hun vil være hans lærer og han skal være hans sexlærling. Halleluja hva er dette for noe.
Men Alfred biter faktisk på og heretter får han praktiske oppgaver han skal utføre, stadig med større utfordringer..
Det blir ganske vilt etterhvert. Den trauste stødige Alfred har andre sider, det er helt tydelig at det bor mye i ham som han har gjemt godt bort.
Boka er lettlest, velskrevet, språket flyter lett. Det jeg liker best er humoren. Det er så mange viltre absurde komiske situasjoner her at jeg humrer og ler rett som det er. Alfred som er lærer er også en kunnskapsrik mann, og i besvarelsene han sender Kitty får vi stadig nye leksjoner i historien til diverse trender og elskovskunst, hvordan ting oppsto og hva romerne og grekerne for eksempel forlystet seg med i gamle dager. Om for eksempel Marques de Sade og gruppeerotiske samkvem på gamle Kreta.
Partier bærer preg av teaterfarsen, slik som episoden der Alfred og partneren gjemmer seg inne i Ibsens leilighet og blir innestengt der. En utenlandstur får vi også bli med på, samt turer i naturen.
Det er fornøyelig, det er morsomt, det er underholdende.
Og hvem forfatteren er kan man bare spekulere på.
Forlaget skriver bak på boka at Anonym er en norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebutant, kulturformidler og forfatter av flere bøker.
Jeg har en mistanke, jeg synes jeg kjenner igjen noe av stilen, men jeg kan selvsagt ta feil. Men vil han/hen/hun være anonym, så får man bare respektere det.
Jeg ser frem til fortsettelse av historien om Alfred, kollegene, damene og Kitty. Hvem vet, hva de finner på neste gang?
Beathe og Hverdagsnett/Anne Lise har også blogget om boka
Romanen kommer i salg 5. februar. Jeg har lest et ukorrigert forhåndseksemplar.
Anonym: Kitty-rapporten 1. Lærling, 328 s
Juritzen forlag 2018
Forhåndseksemplar