Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.


Robin er en psykisk funksjonshemmet gutt, med en hjerneskade. Han kan knapt snakke. Han skriker, blir desperat og slår lysene av og på når han er livredd. hermer etter andre, snakket et meget enkelt språk og greier ikke å uttrykke det han tenker i særlig grad. Robin opplever noe i skogen. Amina, 16, kusinen, ligger på bakken. Hun blør og vil at Robin skal ha noe, et glasshjerte. Hun greier ikke å reise seg og Robin er fortvilet. Men han er også redd. Når han hører noen stemmer komme gjemmer han seg. Han kan ikke gjøre noe, stemmen slår henne med stein. Hun er helt stille etterpå, og Robin springer hjem siden han ikke får henne til å våkne igjen.  Amina sover. Han vil hjelpe, men han greier det ikke.

Mikkel, 19,  er broren til Robin og student. En følsom ungdom som er flink til å tegne. Amina har lenge vært betatt av Mikkel og vil kle av seg for han. Hun har gjort det før og da ble de oppdaget av hennes bror. Siden har han hatet Mikkel og kalt han pedo. Aminas mor har konvertert til islam.
Mikkel blir stadig oppsøkt og plaget av en jente med navn Boel Knutson. Hun er sjalu på Amina, og sjalu på Inga, den nye jenta som Mikkel blir kjæreste med. Mikkel har lovt Boel noe på bursdagen hennes den 30. november. Mikkel ble kjent med Boel da han var innlagt på ungdomspsykiatrisk en periode for tre år siden.
Denne dagen nærmer seg og hun blir mer og mer plagsom.

Imens letes det etter Amina. Amina er forsvunnet, avisene skriver. Robin vil vise Inga noe i skogen, Mikkel drar henne bort fra det. Den andre gangen blir hun med og hun ser en arm stikke opp på det stedet Robin stopper. Det er Amina. Mikkel blir siktet.  Kunstermora og skuespillerfaren er fortvilte.

Inga er jusstudent og datter av advokat Natvik som leder firmaet der Mikkels forsvarsadvokat, den hypokondre og stressete Elton jobber. Inga leker litt detektiv på egenhånd og slumper stadig borti viktige spor. Hun går til forsvarets assistent,  advokaten Rivers som har sittet inne for drap i åtte år og nettopp har sluppet ut.
Det er forsvaret og Inga som driver saken videre. Politiet er med, men de har ikke så stor plass i romanen. Chris Tvedt har vært konsulent ifølge etterordet.

Mer kan jeg ikke røpe, annet enn at dette er forrykende krim, dog ikke alt for heseblesende,  med mange vrier og et utsøkt persongalleri.  Selv om det aner meg ganske tidlig hvilken vei det går, demper det absolutt ikke noe av spenningen. Noe av spenningen ligger jo også i å få vite om det du aner går den veien eller ikke.

Absolutt anbefalt! Damhaug er en ener på sitt felt når det gjelder kriminelle psykologiske thrillere.
Jeg slukte Glasshjerte forleden. Jeg har ferie på La Gomera og har spart denne boka til jeg har godt med lesetid. Og en ting til; Damhaug åpner for at vi kan møte Rivers i senere bøker. Det håper jeg vi får. Denne karakteren virker han ikke ferdig med, ikke vi heller..

Andre bloggere:
Tine, Bjørnebok, BokBloggBerit
Anyone? Bare legg inn link i kommentarfeltet.

Andre bøker av Damhaug som jeg har blogget om:
En femte årstid
Ildmannen
Sikre tegn på din død
Døden ved vann
Se meg, Medusa



Glasshjerte av Torkil Damhaug, 417 s
Cappelen Damm 2017
Kilde: Leseeksemplar