Jeg dro med meg 8 bøker i kofferten. Fire er lest (to av dem var tynne diktsamlinger) og en avbrøt jeg etter 100 sider. De skal jeg si noe om til slutt. Den boka som reddet som reddet leselysten som holdt på å gli inn en tilstand av resignasjon, var nord-norske Asbjørn Jaklin med Hvite løgner. Jeg leste hans forrige kriminalroman; Rød sone, som jeg likte veldig godt. Den leste jeg på kafeer rundt i Krakow. Hvor jeg kommer til å lese Svart frost, vet jeg ikke. Den må jeg også lese, derom ingen tvil.
![]()
I Hvite løgner møter vi igjen Nordlys-journalisten Alexander Winther, en kjekk kar med bakgrunn som tidligere spesialsoldat blant annet i Afghanistan. At han fortsatt bærer med seg noen traumer, det blir vitne til også i denne boka. Alexander blir stoppet i en sikkerhetskontroll på flyplassen og kroppsvisitert samt ganske ubehagelig behandlet, han får skikkelig flashbacks. Han blir også etterforsket i forbindelse med en tidligere sak hvor NATOs norske soldater i Afghanistan drepte noen mennesker.
Men det er egentlig ikke dette boka handler om, det er bihistorier og Alexanders historie, men det handler om krig. Gammel krig, etterkrigstid, kald krig, ny krig og spionasje.
Et lik blir funnet i havnebassenget utenfor den gamle marinebasen Olavsvern i Tromsø. Det viser seg å være en russisk statsborger som har navngitt Alexander i sine papirer. Dette er saken de begynner å grave i, samt at det snart er valg og redaktøren maser om valgstoff.
Parallelt blir vi kjent med Jurij og hans kone Nina, russiske agenter som tok seg over grensen til Norge i 1943. De gled inn i det norske samfunnet, fikk seg jobber, men stadig nye ordrer fra KGB/FBS og måtte forflytte seg fra Tromsø til Bodø. De fikk en sønn som de kalte Lillegutt. Lillegutt vokser opp til å bli en tøff, dyktig mann som kaller seg Malenkij.
Det har skjedd mye i Bodø opp gjennom årene. Flyplassen har hatt en særdeles strategisk viktig posisjon. Det ble bygd en hangar i fjellene som skulle være sikret mot atombomber, blant annet. Det ble sagt at valget av ny hovedflystasjon var en politisk deal i et større spill. Hm, enn om det er slik. Ørlandet, ikke langt fra der jeg bor, enn hvis, enn om..
Vi følger Jurij og familien fremover i tid, samtidig som vi deler Alexanders etterhvert farlige hverdag hvor han som journalist har fått snusen i noe som ikke tåler dagens lys. Mye av dette har en forbindelse med den parallelle historien vi blir kjent med.
Dette er skikkelig spennende. Jaklin utbroderer ikke noe særlig, det er renskåret og effektivt hele veien. Det er storpolitikk i nordområdene og jeg tar meg i å spekulere; var det virkelig slik? Er det så mye spionasje i vårt land, er det virkelig så mye storpolitisk aktivitet i våre være nord-norske byer Bodø og Tromsø, med infiltrasjoner i lokalpolitikk og rikspolitikk, gjøres det slik? Så mye nærvær av russere og amerikanere?
Jeg husker jo den kalde krigen, men jeg var nok ikke gammel nok til å få med meg alt, eller skjønne så mye av det store spillet som var høyaktivert på 70- og 80-tallet, selv om jeg godt husker atomtrusselen. Og alt det andre, var det mye snakk om det?
Vi husker Treholtsaken. Den er også er nevnt i denne boka. Arne Treholt ble siktet og dømt, selv om han nektet for at han var den spionen det ble påstått at han var. Jeg måtte google opp Treholtsaken igjen i går. Interessant.
Dette er en krimroman å anbefale.
Jeg startet å lese Heksen av Camilla Lackberg da jeg dro hit. den slet jeg veldig med, den fenget meg overhodet ikke. Den var alt for ordrik og bablende, kjedelig. Jeg la den bort etter 100 sider.
Hvite løgner er alt det Heksen ikke er; stramt komponert, renskåret, effektiv, ikke noe utenomprat som ikke er viktig for helheten.
Det kan godt hende noen vil mene at Hvite Løgner en en mye mer macho bok, og det er den kanskje, selv om jeg absolutt synes den like godt kan leses av kvinner.
Jaklin har brukt en del faktiske hendelser i boka, noe han skriver om i etterordet, men boka er likevel fiction.
Jaklin er journalist i Nordlys og historiker, og ble Rivertonnominert for Rød sone.
Jeg ser allerede frem til neste bok av den nord-nordske forfatteren.
Mitt innlegg om Rød sone her
(Resten av bøkene jeg snakket om innledningvis, skriver jeg mer om senere. Nå ble jeg så trøtt.)
Asbjørn Jaklin: Hvite løgner, 320 s
Vigmostad og Bjørke 2017
leseeksemplar
Kos med bok og kaffe på Cafe Ritz
I Hvite løgner møter vi igjen Nordlys-journalisten Alexander Winther, en kjekk kar med bakgrunn som tidligere spesialsoldat blant annet i Afghanistan. At han fortsatt bærer med seg noen traumer, det blir vitne til også i denne boka. Alexander blir stoppet i en sikkerhetskontroll på flyplassen og kroppsvisitert samt ganske ubehagelig behandlet, han får skikkelig flashbacks. Han blir også etterforsket i forbindelse med en tidligere sak hvor NATOs norske soldater i Afghanistan drepte noen mennesker.
Men det er egentlig ikke dette boka handler om, det er bihistorier og Alexanders historie, men det handler om krig. Gammel krig, etterkrigstid, kald krig, ny krig og spionasje.
Et lik blir funnet i havnebassenget utenfor den gamle marinebasen Olavsvern i Tromsø. Det viser seg å være en russisk statsborger som har navngitt Alexander i sine papirer. Dette er saken de begynner å grave i, samt at det snart er valg og redaktøren maser om valgstoff.
Parallelt blir vi kjent med Jurij og hans kone Nina, russiske agenter som tok seg over grensen til Norge i 1943. De gled inn i det norske samfunnet, fikk seg jobber, men stadig nye ordrer fra KGB/FBS og måtte forflytte seg fra Tromsø til Bodø. De fikk en sønn som de kalte Lillegutt. Lillegutt vokser opp til å bli en tøff, dyktig mann som kaller seg Malenkij.
Det har skjedd mye i Bodø opp gjennom årene. Flyplassen har hatt en særdeles strategisk viktig posisjon. Det ble bygd en hangar i fjellene som skulle være sikret mot atombomber, blant annet. Det ble sagt at valget av ny hovedflystasjon var en politisk deal i et større spill. Hm, enn om det er slik. Ørlandet, ikke langt fra der jeg bor, enn hvis, enn om..
Vi følger Jurij og familien fremover i tid, samtidig som vi deler Alexanders etterhvert farlige hverdag hvor han som journalist har fått snusen i noe som ikke tåler dagens lys. Mye av dette har en forbindelse med den parallelle historien vi blir kjent med.
Dette er skikkelig spennende. Jaklin utbroderer ikke noe særlig, det er renskåret og effektivt hele veien. Det er storpolitikk i nordområdene og jeg tar meg i å spekulere; var det virkelig slik? Er det så mye spionasje i vårt land, er det virkelig så mye storpolitisk aktivitet i våre være nord-norske byer Bodø og Tromsø, med infiltrasjoner i lokalpolitikk og rikspolitikk, gjøres det slik? Så mye nærvær av russere og amerikanere?
Jeg husker jo den kalde krigen, men jeg var nok ikke gammel nok til å få med meg alt, eller skjønne så mye av det store spillet som var høyaktivert på 70- og 80-tallet, selv om jeg godt husker atomtrusselen. Og alt det andre, var det mye snakk om det?
Vi husker Treholtsaken. Den er også er nevnt i denne boka. Arne Treholt ble siktet og dømt, selv om han nektet for at han var den spionen det ble påstått at han var. Jeg måtte google opp Treholtsaken igjen i går. Interessant.
Dette er en krimroman å anbefale.
Jeg startet å lese Heksen av Camilla Lackberg da jeg dro hit. den slet jeg veldig med, den fenget meg overhodet ikke. Den var alt for ordrik og bablende, kjedelig. Jeg la den bort etter 100 sider.
Hvite løgner er alt det Heksen ikke er; stramt komponert, renskåret, effektiv, ikke noe utenomprat som ikke er viktig for helheten.
Det kan godt hende noen vil mene at Hvite Løgner en en mye mer macho bok, og det er den kanskje, selv om jeg absolutt synes den like godt kan leses av kvinner.
Jaklin har brukt en del faktiske hendelser i boka, noe han skriver om i etterordet, men boka er likevel fiction.
Jaklin er journalist i Nordlys og historiker, og ble Rivertonnominert for Rød sone.
Jeg ser allerede frem til neste bok av den nord-nordske forfatteren.
Mitt innlegg om Rød sone her
(Resten av bøkene jeg snakket om innledningvis, skriver jeg mer om senere. Nå ble jeg så trøtt.)
Asbjørn Jaklin: Hvite løgner, 320 s
Vigmostad og Bjørke 2017
leseeksemplar