Jørgen Jæger er ute med sin tiende krim om lensmann Ole Vik (nå eks-lensmann) og politioverbetjent Cecilie Hopen i kystbygda Fjellberghavn. Fantasien til Jæger er det intet galt med, men denne gangen virker boka litt lite gjennomarbeidet. Jeg må dessverre være den bloggeren som heller litt
salt i såret. Dette ble litt ujevnt og langtekkelig, Jæger.
![]()
I Guden skjer det masse. Det starter med et attentat på torget i Fjellberghavn hvor ordfører Janne Wold skal holde en tale . Politisjef Marte Mellingsen (Ole Viks kjæreste) er også på scenen samt varaordfører Tor Siem. Noen fra folkemengden roper "Allahu Akbar!". Tre skudd fyres av, og begge blir skutt.Varaordføreren, en usympatisk fyr, berger.
Dramatikken etterfølges av en serie bankran.
Etterforskerteamet får nok å gjøre. Er dette islamistisk terror ? Mye peker i den retningen...
Flere personer blir avhørt, og da det viser seg at mange har slekts- og familieforbindelser til hverandre, må enda flere personer gåes i sømmene. Det dukker opp spilleavhengige personer, en russisk båt er på vei, en torpedo med en liten datter gjør en fatal tabbe, noen driver med illegale spill på lukkede nettforum etc etc.
Cecilie Hopen får nok å henge fingrene i, hun savner Bernhard i tillegg til at en positiv relasjon til kollegaen Jostein, med diamanten i tanna, utvikler seg. Ole Vik får også mye å bale med da Marte ligger livstruende skadd på sykehuset.
Jørgen Jæger er innom mye i sin nye roman. Til tider går det over stokk og stein og persongalleriet er en forviklingsfarse verdig, men i store deler av boka ble det for meg dessverre for langtekkelig. Jeg brukte over 100 sider for å hekte meg sånn noenlunde på. Plottet er finurlig, men enkelte ting henger ikke helt i hop. Det er vanskelig å påpeke akkurat hva det gjelder uten å røpe for mye, men jeg kan stikkordsmessig nevne:
Helikopteret på slutten, hva skjede egentlig?
Husbrannen, hvem, hvordan, samarbeid, hvorfor går den ene inn og den andre ut? Lureri eller planlagt samarbeid?
Språket er ujevnt og historien hadde tjent på å bli strammet inn. Jeg har likt Jægers tidligere bøker, men denne gangen synes jeg romanen bærer preg av for lite gjennomarbeiding. Dette er den svakeste jeg har lest av Jægers bøker så langt. Da går det forhåpentligvis bedre neste gang. Jeg vil gjerne følge Ole Vik, Cecilie Hopen, Marte og Jostein videre.
Sorry Jørgen Jæger!
PS: En artig sak; Forfatterkollegaen Jan- Erik Fjell har skrevet en sekvens om pokerspill i boka.
Andre bloggere; flere har likt boka mye bedre enn meg, andre er lunkne som meg:
Bjørnebok, My Criminal Mind, Betraktninger, Tine sin blogg, Leffeslab, Lillasjel
Mine omtaler av andre Jægerkrim:
Fortielsen
Monster
Stemmen
Skyggejakten
Jørgen Jæger: Guden, 494 s
Juritzen 2017
Leseeksemplar/forhåndsseksemplar- signert.
salt i såret. Dette ble litt ujevnt og langtekkelig, Jæger.
I Guden skjer det masse. Det starter med et attentat på torget i Fjellberghavn hvor ordfører Janne Wold skal holde en tale . Politisjef Marte Mellingsen (Ole Viks kjæreste) er også på scenen samt varaordfører Tor Siem. Noen fra folkemengden roper "Allahu Akbar!". Tre skudd fyres av, og begge blir skutt.Varaordføreren, en usympatisk fyr, berger.
Dramatikken etterfølges av en serie bankran.
Etterforskerteamet får nok å gjøre. Er dette islamistisk terror ? Mye peker i den retningen...
Flere personer blir avhørt, og da det viser seg at mange har slekts- og familieforbindelser til hverandre, må enda flere personer gåes i sømmene. Det dukker opp spilleavhengige personer, en russisk båt er på vei, en torpedo med en liten datter gjør en fatal tabbe, noen driver med illegale spill på lukkede nettforum etc etc.
Cecilie Hopen får nok å henge fingrene i, hun savner Bernhard i tillegg til at en positiv relasjon til kollegaen Jostein, med diamanten i tanna, utvikler seg. Ole Vik får også mye å bale med da Marte ligger livstruende skadd på sykehuset.
Jørgen Jæger er innom mye i sin nye roman. Til tider går det over stokk og stein og persongalleriet er en forviklingsfarse verdig, men i store deler av boka ble det for meg dessverre for langtekkelig. Jeg brukte over 100 sider for å hekte meg sånn noenlunde på. Plottet er finurlig, men enkelte ting henger ikke helt i hop. Det er vanskelig å påpeke akkurat hva det gjelder uten å røpe for mye, men jeg kan stikkordsmessig nevne:
Helikopteret på slutten, hva skjede egentlig?
Husbrannen, hvem, hvordan, samarbeid, hvorfor går den ene inn og den andre ut? Lureri eller planlagt samarbeid?
Språket er ujevnt og historien hadde tjent på å bli strammet inn. Jeg har likt Jægers tidligere bøker, men denne gangen synes jeg romanen bærer preg av for lite gjennomarbeiding. Dette er den svakeste jeg har lest av Jægers bøker så langt. Da går det forhåpentligvis bedre neste gang. Jeg vil gjerne følge Ole Vik, Cecilie Hopen, Marte og Jostein videre.
Sorry Jørgen Jæger!
PS: En artig sak; Forfatterkollegaen Jan- Erik Fjell har skrevet en sekvens om pokerspill i boka.
Andre bloggere; flere har likt boka mye bedre enn meg, andre er lunkne som meg:
Bjørnebok, My Criminal Mind, Betraktninger, Tine sin blogg, Leffeslab, Lillasjel
Mine omtaler av andre Jægerkrim:
Fortielsen
Monster
Stemmen
Skyggejakten
Jørgen Jæger: Guden, 494 s
Juritzen 2017
Leseeksemplar/forhåndsseksemplar- signert.