Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli - knallsterk krimdebut

Jeg har lest Myriam H. Bjerklis debutkrim; Lille Linerle. Boka har fått massevis av superlativer, men jeg har også skjønt at den er vond å lese. Det kan det fort bli når det er barn inne i bildet i en krim. Jeg stålsatte meg litt, men ble temmelig raskt revet med av handlingen og lot meg suge inn i den gripende, grusomme og spennende historien om lille Mari som forsvinner.



Jeg jukser litt med handlingsreferatet denne gang og viser tilforlagets omtale på sin hjemmeside:
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.

– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa. 

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

Ettersøkningen av Mari går for fullt, men politiet og søkemannskapet gir snart opp håpet. Det blir funnet en bamse på stranda, et skjerf, en jakke i vannet. Mari er nok død.
Moren gir ikke opp håpet, og får mye støtte av kjæresten Petter i starten. Men han blir en annen når de gifter seg og Sissel blir gravid på nytt.
Petter har mørke sider, men Sissel finner trøst og glede i å tilbringe tid med hans søster som bor i samme hus. Hun har også mistet et barn.
Eiendommens gartner er også en positiv person, som har sin sorg, etter å ha mistet en sønn på grunn av narkotika. Det er det Sissel får vite.

Imens kjemper lille Mari sitt livs kamp mot en barnekidnapper og overgriper.
Hvordan dette ender og hvem som er ugjerningsmann kan jeg selvsagt ikke røpe. Vi får flere kandidater underveis, og spenningen og usikkerheten holder seg på topp hele veien.
Dette er en grusom bok på mange måter, om hva enkelte får seg til å gjøre, om vold, syke sinn og om hva det å bli innestengt kan gjøre mot et barn. Det er vondt og brutalt.
Underveis fikk jeg assosiasjoner til Natasja Kampuch-saken. Dessverre finnes det flere barn som har opplevd å bli kidnappet og holdt innestengt, og foreldre som leter i årevis og ikke gir opp.

Myriam Bjerkli har skrevet en utrolig sterk kriminalroman som er drivende spennende hele veien. Den er også veldig godt skrevet med en stødig hånd og har en god flyt. Forfatteren fortjener all den ros hun har fått. Jeg ser virkelig frem til flere krimbøker av Bjerkli.  Slutten på denne boka kan borge for en oppfølger. Jeg håper det.

Denne boka anbefaler jeg virkelig videre, og jeg sendte den nettopp med sjefen min på ferie.

Mer om forfatter og bok her
Boka er gitt ut på det lille forlaget LIV som Bjerkli er grunnlegger av. Hun har skrevet flere bøker, men ikke krim.

Andre bloggere:
BokBloggeir, AstridTerese/Betraktninger, MyCriminalMind, Bjørnebok, MedBokogPalett, Groskro`s verden, Denkriminellebokverden, Rita Leser, Stjernekast, Tones bokmerke, Ibokhylla, Tjuetre06, Overtenkning

Dagbladet gir terningkast 4: - en lovende, men tematisk blytung krimdebut..