I mars samleste bokbloggere sakposaboka Bøddel av Torgrim Sørnes. Den kom på kortlista til Bokbloggerprisen, og det betyr at mange bokbloggere har likt den godt. Boka handler om skarpretter Mathias Fliegrenrings liv og tragiske skjebne, og saker han måtte jobbe med.
Boka fenget ikke meg noe særlig. Jeg synes den var tung å komme gjennom, av flere grunner, selv om jeg også synes den var interessant og lærerik.
![]()
Mathias Fliegenring (1685-1729) var skarpretter i Trondheim og omegn en del år på slutten av sitt liv.
Han kom sørfra, og flyttet til Trondheim med sin andre kone og barn da han fikk arbeid der.
Den 16.august 1728 drepte han sitt eget barn med en brødkniv. Malena Kristine ble to og et halvt år.
Hva førte til denne grusomme forbrytelsen?
Hvem blir ikke nysgjerrig på det.
Boka tar for seg Mathias og familiens liv og strev, men like mye handler den om alle menneskene som ble dømt til henging, halshugging, pisking, bli satt i gapestokk til spott og spe, kjeppjaget fra byen og annen korporlig avstraffelse for datidens forbrytelser, som å få barn utenfor ekteskap, ta livet av barnet sitt (som mange gjorde når de kom i uløkka), ha seg med familemedlemmer, dyr, tyveri med mer.
Mathias reiste land og strand rundt for å fullbyrde dommene, og fikk svært dårlig betalt. Han klagde flere ganger til myndighetene, men ble ikke hørt. Dette tærte på ham stadig mer og mer og etterhvert gikk det over til psykisk sykdom. Han ble paranoid og trodde presten snakket om ham i prekenene og trodde han ble overvåket med mer.
Den dagen han drepte sin datter var tragedien komplett. Han kunne ikke huske at han hadde gjort det, og rettsaken varte lenge. Dommerne greide ikke å bli enige om han var sinnsyk og utilregnelig eller en kynisk og farlig morder.
Han ble satt i varetekt og fikk skjørbuk og døde før saken var ferdig behandlet.
Kona og de tre andre barna måtte reise fra Trondheim, med lite penger å klare seg med.
Det er jo en tragisk historie dette, og den berørte meg jo, men likevel ble boka i sin helhet for langtekkelig med mye oppramsing av historiske fakta tall og navn. Hendelsene folk ble dømt for gikk over i hverandre, og det var mye grusomhet både i hva de gjorde og hvordan de ble straffet.
Måten kvinner drepte sine barn på i fortvilelse, måten de ble presset til å tilstå at de hadde vært gravide og gjorde det de gjorde, er fæl lesing. Det er også skildringen av brenning, merking og henrettelsesmetodene.
Boka hadde nok blitt bedre uten så mye oppramsing.
Jeg slet med å komme meg igjennom den, men sitter igjen med inntrykk jeg ikke så lett glemmer allikevel.
Vil du lese hva andre bokbloggere synes om Bøddel kan du ta enn titt på denne samlesiden
Torgrim Sørnes: Bøddel, 246 s
Vigmostad og Bjørke 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Boka fenget ikke meg noe særlig. Jeg synes den var tung å komme gjennom, av flere grunner, selv om jeg også synes den var interessant og lærerik.
Mathias Fliegenring (1685-1729) var skarpretter i Trondheim og omegn en del år på slutten av sitt liv.
Han kom sørfra, og flyttet til Trondheim med sin andre kone og barn da han fikk arbeid der.
Den 16.august 1728 drepte han sitt eget barn med en brødkniv. Malena Kristine ble to og et halvt år.
Hva førte til denne grusomme forbrytelsen?
Hvem blir ikke nysgjerrig på det.
Boka tar for seg Mathias og familiens liv og strev, men like mye handler den om alle menneskene som ble dømt til henging, halshugging, pisking, bli satt i gapestokk til spott og spe, kjeppjaget fra byen og annen korporlig avstraffelse for datidens forbrytelser, som å få barn utenfor ekteskap, ta livet av barnet sitt (som mange gjorde når de kom i uløkka), ha seg med familemedlemmer, dyr, tyveri med mer.
Mathias reiste land og strand rundt for å fullbyrde dommene, og fikk svært dårlig betalt. Han klagde flere ganger til myndighetene, men ble ikke hørt. Dette tærte på ham stadig mer og mer og etterhvert gikk det over til psykisk sykdom. Han ble paranoid og trodde presten snakket om ham i prekenene og trodde han ble overvåket med mer.
Den dagen han drepte sin datter var tragedien komplett. Han kunne ikke huske at han hadde gjort det, og rettsaken varte lenge. Dommerne greide ikke å bli enige om han var sinnsyk og utilregnelig eller en kynisk og farlig morder.
Han ble satt i varetekt og fikk skjørbuk og døde før saken var ferdig behandlet.
Kona og de tre andre barna måtte reise fra Trondheim, med lite penger å klare seg med.
Det er jo en tragisk historie dette, og den berørte meg jo, men likevel ble boka i sin helhet for langtekkelig med mye oppramsing av historiske fakta tall og navn. Hendelsene folk ble dømt for gikk over i hverandre, og det var mye grusomhet både i hva de gjorde og hvordan de ble straffet.
Måten kvinner drepte sine barn på i fortvilelse, måten de ble presset til å tilstå at de hadde vært gravide og gjorde det de gjorde, er fæl lesing. Det er også skildringen av brenning, merking og henrettelsesmetodene.
Boka hadde nok blitt bedre uten så mye oppramsing.
Jeg slet med å komme meg igjennom den, men sitter igjen med inntrykk jeg ikke så lett glemmer allikevel.
Vil du lese hva andre bokbloggere synes om Bøddel kan du ta enn titt på denne samlesiden
Torgrim Sørnes: Bøddel, 246 s
Vigmostad og Bjørke 2016
Kilde: Lånt på biblioteket