En av dagene på Lanzarote meldte jeg meg på en dagsutflukt til nasjonalparken Timanfaya med fjellet Montana del Fuego (Ildfjellet) og shoppingtur til hovedstaden Arrecife. Vi ble plukket opp ved hotellet kl. 10.00 og var tilbake ca kl.14.30. I årene 1730 til 1736 ble Lanzarote utsatt for et langvarig vulkanutbrudd som la store deler av øya under aske og lava.
![]()
" Den første dagen i september 1730, mellom ni og ti om kvelden, åpnet jorden seg plutselig. Nær Timanfaya reiste det seg et gigantisk fjell som spyttet enorme flammer som brant uten stans i nitten dager."Øyenvitnebeskrivelse fra sognepresten i Yaiza.
Nasjonalparken Timanfaya dekker et areal på 54 kvadratkilometer. Den er underlagt den strengeste formen for vern av naturområder og ble opprettet i 1974. Det er mulig å leie seg tur med kamel gjennom en rute i parken for å se på landskapet, den spesielle lavaen, kraterne, fargene og formene. Jeg valgte buss, og det er kun turistbussene som har anledning til å ta denne vulkanruten. Da fikk vi en tur rundt i området og opp langs fjell og krater. Men først vi fikk delta på noen tester på området ved parkeringen og restauranten.
![]()
![]()
![]()
Bussturen i landskapet var fascinerende og litt skremmende, særlig der vi beveget oss opp i høyden på en smal vei, med bratte stup rett ned.
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Også her ved denne koselige havnepromenaden i lagunen, Charco de San Gines, var det noen trivelige kafeer.
![]()
![]()
Her er vi på havsiden og i horisonten skimtes San Gabriel-borgen. Det er også et annet castell i bukta ved havna, San Jose-castellet, hvor det skal være kunstutstillinger. Jeg hadde ikke gjort noe research på Arrecife på forhånd. Det er lite man rekker på et par timer, så jeg prioriterte bare som sagt tusling rundt og kafe.
![]()
![]()
Andre innlegg fra Lanzarote:
Playa Blanca
" Den første dagen i september 1730, mellom ni og ti om kvelden, åpnet jorden seg plutselig. Nær Timanfaya reiste det seg et gigantisk fjell som spyttet enorme flammer som brant uten stans i nitten dager."Øyenvitnebeskrivelse fra sognepresten i Yaiza.
Nasjonalparken Timanfaya dekker et areal på 54 kvadratkilometer. Den er underlagt den strengeste formen for vern av naturområder og ble opprettet i 1974. Det er mulig å leie seg tur med kamel gjennom en rute i parken for å se på landskapet, den spesielle lavaen, kraterne, fargene og formene. Jeg valgte buss, og det er kun turistbussene som har anledning til å ta denne vulkanruten. Da fikk vi en tur rundt i området og opp langs fjell og krater. Men først vi fikk delta på noen tester på området ved parkeringen og restauranten.
Islote de Hilario. 2 meter under bakken er det 400 grader. Guiden kastet gress nedi et hull og det tok raskt fyr.
I et hull ved en vegg kunne folk steke grillpølser. Vi fikk også kjenne på grusen som var kjempevarm i hendene.
Slik ser det ut der lavaen har størknet. De voldsomme utbruddene forgiftet geiteflokkene og minst 23 gårsbruk ble begravd, men menneskeliv ble ikke tapt. Under utbruddet åpnet det seg 25 krater, så det må ha vært litt av et skue. Guiden fortalte at 100 nye fjell kom til overflaten på øya under utbruddet. Grøderike jordbruksarealer ble forvandlet til et øde, sort og goldt landskap.
Symbolet som går igjen over hele Lanzarote. Ved inngangen til Timanfaya, ved restauranten El Diablo og mange andre steder.
El diablito
Ved parkeringsplassen nedenfor restauranten tidlig på dagen.
Ved restauranten er det også en liten butikk og toaletter. På den utflukten jeg deltok på med Apollo, var det ikke tid til å spise på restauranten. Men vi hadde tid til det dra vi dro til Arrecife etter vulkanutflukten. Arrecife er hovedstaden på øya. Her hadde vi litt over to timer til rådighet. Jeg hadde ingen planer om å shoppe, og var ikke innom en eneste butikk.
Jeg tuslet i gatene og satt lenge på kafe. Det er flere koselige kafeer og restauranter både i gågate og i smugene.
Også her ved denne koselige havnepromenaden i lagunen, Charco de San Gines, var det noen trivelige kafeer.
Her er vi på havsiden og i horisonten skimtes San Gabriel-borgen. Det er også et annet castell i bukta ved havna, San Jose-castellet, hvor det skal være kunstutstillinger. Jeg hadde ikke gjort noe research på Arrecife på forhånd. Det er lite man rekker på et par timer, så jeg prioriterte bare som sagt tusling rundt og kafe.
Gågata. Calle Real. Folksomt, intimt, litt rufsete og småkoselig.
Calle Real.
Arrecife har vært Lanzarotes hovedstad siden 1852. Arrecife overtok etter San Miguel de Teguise, på grunn av sin vekst anført av fiskerhavnen. Arrecife betyr rev på spansk, og kyststrioen her er preget av rev. Ca halvparten av øyas befolkning bor her. Byen er forholdsvis liten, så det går fint å gå rundt og bli kjent her på forholdsvis kort tid. Arrecife har en bystrand, Playa del Reducto.
Kilder: Guidet tur med Apollo, samt Turistguiden Lanzarote fra Ediciones A.M. (norsk versjon)
Neste innlegg fra Lanzarote vil jeg ta deg med på en rundtur på øya.
Andre innlegg fra Lanzarote:
Playa Blanca