Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola- fremragende, underlige, interessante noveller

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola havnet i postkassa mi i dag. Jeg begynte å lese litt i den til kaffen og ble straks fanget. Måtte bare lese en til, og så en til osv. Jeg prøver å porsjonere novellelesing, men noen ganger er det vanskelig. Med pauser og måltider innimellom leste jeg ut denne i kveld. Arvola ble et nytt og spennende litterært bekjentskap for meg. Les videre, så skal jeg fortelle litt mer om hvorfor.




Jeg vet hva du driver med er Arvolas andre bok. Han ga ut den første; Det går ikke over, i 2014, til gode kritikker.

 Jeg vet hva du driver med består av 9 noveller.

Jeg synes aldri det er lett å skrive om en novellesamling, for hva skal men egentlig skrive? Hvor mye skal man ta med og referere? Jeg føler at det lett kan bli oppramsende og kjedelig hvis jeg refererer innhold fra alle novellene. Jeg synes også det kan være vanskelig å trekke frem noen noveller fremfor andre. Men jeg ønsker å få frem gode noveller til andre lesere. Jeg ønsker at dere også skal lese denne boka, skjønt jeg er ikke så sikker på at det er en bok som vil falle i smak for alle. Men hvilken bok gjør det?

Det som kjennetegner novellene i denne samlingen er en form for ubehag. Det er dystert, desillusjonert; om kynisme, om kulde og hardhet, men også om former for kjærlighet, om det som var fint, men som gikk galt. Om hvordan vi lever livene våre, om valg.
Og innimellom finnes det en absurd humor.

Det er også mye absurdhet i enkelte av novellene, som i den siste; Postludium. Den er kanskje også den dystreste, som en dystopi. En organist er en genuin fan av sine egne drømmer og fører nitidig kartotek over dem. Han får en visjon i en drøm hvor han har en sentral rolle og venter på at den skal oppfylles. Han er sammen med klokkeren i denne endetiden. I drømmen ruller det tekster over himmelen som brenner, tekster om de fæle flyktningene, i kjølvannet av flyktningekrisen, tekster hentet fra kommentarfelt ifølge forfatteren i etterordet.
Det er ganske effektfullt slik Arvola gjør det i denne novellen, men også ganske skremmende og ekkelt. Denne novellen er nesten som en slags grøsser.

I Feminist? Ja visst, møter vi en sær form for feministisk tankegods gjennom en ung mann som forlyster kvinner som kjeder seg i sine ekteskap.

Vi møter ellers en arbeidsledig kvinne pga oljekrisen som kjøper en papegøye for å ha selskap på ensomme dager. Den er også urovekkende, ekkel.

Og så har vi henne som har gått lenge i terapi hos en merkelig psykolog som drikker gin i timene. (Det er noe som mangler)

Og vi møter Erik som besøker sin senile mor på sykehjemmet, en mor som sier hun hater ham. (Jeg vet hva du driver med) Den er trist. Så forstår vi at det er den samme Erik som nevnes i den første novellen, der vi møter Erik som barn, nesten som en skygge. (Hele folket i arbeid)

I noen noveller aner vi at overgrep har skjedd, det sies på en måte, men ikke helt tydelig.
Andre ting går igjen i novellene, som noen av hovedpersonene, og uttrykket; jeg vet hva du driver med, og annet. Det er også en litterær handling jeg synes er morsomt gjennomført.

Selv om det er mye dystert her er det også fandenivoldsk og med en del humor.
Novellene spilte på mange følelser, de fikk meg både til å le, føle meg trist, føle ubehag, og ga meg noe å tygge på.

Språket er frodig og friskt, men så er også Jakob Arvola nordfra (oppvokst i Finnmark og Trondheim). Det merkes. Og det mener jeg positivt.

Jakob Arvolas hjemmeside her

Arvola, født 1967 jobber som journalist i Oslo.