Jeg har lest to fine bøker på rappen. Gaute Heivol har vært en favoritt hos meg med sine vare velskrevne og innsiktsfulle bøker. Monica Isakstuen var et nytt bekjentskap for meg, et veldig positivt overraskende et. Heivoll har også denne gangen skrevet en fin bok, men lavmælt og stille, så det tok litt tid før den sank inn hos meg.
![]()
![]()
Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.
De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.
Gaute Heivoll har skrevet en personlig roman om sine besteforeldre som han ikke rakk å bli kjent med, i alle fall ikke bestefaren som døde da han var liten. Inntrykket jeg sitter igjen med er litt vemodig. Bestefar som endelig ble pensjonist og ville bruke tid på hobbien sin, å male, men så skjedde det ting, som gjorde at han ikke greide det. Om forholdet mellom ham og bestemor, det skjøre, hvordan de er innvevd i hverandre, i hensynsfull respekt. Vakkert. Jeg tok meg i å tenke på dem, scenene, i dagene etter. Jakten på grevlingen, møtet med elgen, da de gikk tom for vann. Filmingen. Hverdagsbilder. Ingen pageturner, men en bok absolutt verdt å lese.
Jeg leste forresten i dag at Gaute Heivoll har blitt nominert til en prestisjetung irsk litteraturpris for Før jeg brenner med. Gratulerer!
Jeg har blogget om Før jeg brenner nedHER. Andre av Heivoll jeg har blogget om: Over det kinesiske hav og Kongens hjerte.
Bokbloggere om De fem årstidene: Tines blogg, Rose-Marie, Kleppanrova, Lottens bokblogg
Gaute Heivoll: De fem årstidene, 200 s
Tiden 2014
OM IGJEN av Monica Isakstuen
Som sagt over, en spennende positiv overraskelse. Denne boka fikk jeg også som en overraskelse fra forlaget for en liten stund siden. Jeg så også forfatteren snakke om boka på Brenner og Bøkene, noe som gjorde meg nysgjerrig, samt at flere bloggere etterhvert har skrevet positivt om boka.
Romanen handler om den britiske pianisten Joyce Hatto , som i sine siste leveår spilte inn over hundre CDèr. Hun ble kalt "den største pianisten ingen hadde hørt om". En kort stund etter sin død ble innspillingene avslørt som forfalskninger.
Monica Isakstuen har diktet hennes liv, har forsøkt å gå bakom bedrageriet. Hva som skjedde, hvorfor det skjedde. Hva som er sant, hva som er ikke, vet ikke jeg. Paralellt dikter hun historien om Ida, som var elev til Joyce som tenåring, en skadeskutt fugl, som fant en venn, en samtalepartner i Joyce, en morserstatter.
Historien om Ida er mer gripende, enn Joyce sin, kanskje fordi den går dypere, blir nærere i nåtid, men også i skildring. Joyce blir for meg noe fremmed. Hun spiller syk, hun får ikke den suksessen hun synes hun fortjener eller ønsker og da mannen Barry foreslår det skjebnesvangre bedrageriet, glir hun lett med.
Ida reiser tilbake til London, etter noen år med samboer og barn i Norge. Ida søker, drar på tomta til Joyce, leter opp anmelderen, drikker, sløser med seg selv og menn, drikker. Ida spør et sted: Joyce hva er det du holder med ?
Jeg spør: Hva er det du driver med Ida? Lille venn..
Om igjen fenget meg fra første stund. Skrivestil og oppbygging er spesiell, særegen, men det funker for meg. Bruddstykker, dialoger, refleksjoner, tenkte og virkelige, tilbakeblikk, fremtid, nåtid, skreddersydd sammen uten en løs tråd, underveis. Men spørsmålene til slutt er der, like fullt..rakner det, eller hekles det sammen etterpå? Det vet jeg ikke. Men en sår, litt tøff og spesiell bok, er dette.
Og så er det så mye jeg har lyst å kommentere , dvele ved, men så bør jeg vel ikke det, siden det er dårlig gjort å spoile innholdet.
Om igjen er uten tvil en bok jeg vil anbefale videre.
Mer om boka HER , her er også linker til anmeldelser
Bokbloggere om Om igjen: Moshonista, Såntsomjegliker, Groskro, Bokmerker
Monica Isakstuen: Om igjen, 183 s
Tiden 2014
Takk til forlaget for leseeksemplarene.
Begge bøkene er aktuelle kandidater til Bokbloggerprisen 2014.
Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.
De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.
Gaute Heivoll har skrevet en personlig roman om sine besteforeldre som han ikke rakk å bli kjent med, i alle fall ikke bestefaren som døde da han var liten. Inntrykket jeg sitter igjen med er litt vemodig. Bestefar som endelig ble pensjonist og ville bruke tid på hobbien sin, å male, men så skjedde det ting, som gjorde at han ikke greide det. Om forholdet mellom ham og bestemor, det skjøre, hvordan de er innvevd i hverandre, i hensynsfull respekt. Vakkert. Jeg tok meg i å tenke på dem, scenene, i dagene etter. Jakten på grevlingen, møtet med elgen, da de gikk tom for vann. Filmingen. Hverdagsbilder. Ingen pageturner, men en bok absolutt verdt å lese.
Jeg leste forresten i dag at Gaute Heivoll har blitt nominert til en prestisjetung irsk litteraturpris for Før jeg brenner med. Gratulerer!
Jeg har blogget om Før jeg brenner nedHER. Andre av Heivoll jeg har blogget om: Over det kinesiske hav og Kongens hjerte.
Bokbloggere om De fem årstidene: Tines blogg, Rose-Marie, Kleppanrova, Lottens bokblogg
Gaute Heivoll: De fem årstidene, 200 s
Tiden 2014
OM IGJEN av Monica Isakstuen
Som sagt over, en spennende positiv overraskelse. Denne boka fikk jeg også som en overraskelse fra forlaget for en liten stund siden. Jeg så også forfatteren snakke om boka på Brenner og Bøkene, noe som gjorde meg nysgjerrig, samt at flere bloggere etterhvert har skrevet positivt om boka.
Romanen handler om den britiske pianisten Joyce Hatto , som i sine siste leveår spilte inn over hundre CDèr. Hun ble kalt "den største pianisten ingen hadde hørt om". En kort stund etter sin død ble innspillingene avslørt som forfalskninger.
Monica Isakstuen har diktet hennes liv, har forsøkt å gå bakom bedrageriet. Hva som skjedde, hvorfor det skjedde. Hva som er sant, hva som er ikke, vet ikke jeg. Paralellt dikter hun historien om Ida, som var elev til Joyce som tenåring, en skadeskutt fugl, som fant en venn, en samtalepartner i Joyce, en morserstatter.
Historien om Ida er mer gripende, enn Joyce sin, kanskje fordi den går dypere, blir nærere i nåtid, men også i skildring. Joyce blir for meg noe fremmed. Hun spiller syk, hun får ikke den suksessen hun synes hun fortjener eller ønsker og da mannen Barry foreslår det skjebnesvangre bedrageriet, glir hun lett med.
Ida reiser tilbake til London, etter noen år med samboer og barn i Norge. Ida søker, drar på tomta til Joyce, leter opp anmelderen, drikker, sløser med seg selv og menn, drikker. Ida spør et sted: Joyce hva er det du holder med ?
Jeg spør: Hva er det du driver med Ida? Lille venn..
Om igjen fenget meg fra første stund. Skrivestil og oppbygging er spesiell, særegen, men det funker for meg. Bruddstykker, dialoger, refleksjoner, tenkte og virkelige, tilbakeblikk, fremtid, nåtid, skreddersydd sammen uten en løs tråd, underveis. Men spørsmålene til slutt er der, like fullt..rakner det, eller hekles det sammen etterpå? Det vet jeg ikke. Men en sår, litt tøff og spesiell bok, er dette.
Og så er det så mye jeg har lyst å kommentere , dvele ved, men så bør jeg vel ikke det, siden det er dårlig gjort å spoile innholdet.
Om igjen er uten tvil en bok jeg vil anbefale videre.
"Historiene mine. Dine. Våre. De flyter i hverandre, må skrives ned for å skilles ad. Vi er alle historikere på vår egen lille måte."
Mer om boka HER , her er også linker til anmeldelser
Bokbloggere om Om igjen: Moshonista, Såntsomjegliker, Groskro, Bokmerker
Monica Isakstuen: Om igjen, 183 s
Tiden 2014
Takk til forlaget for leseeksemplarene.
Begge bøkene er aktuelle kandidater til Bokbloggerprisen 2014.