Torsdag 26.mai 2016. Lillehammer. Litteraturfestival. Tema: Flukt.
Jeg ankommer med tog fra Trondheim kl.13.10. Sjekker inn på Stasjonen, går raskt til Festivalkontoret, henter bånd, program, spesialhefter med Tor Jonsson og annet, pressedokumenter. Klar for festival.
Rekker jeg teltet med Morten Strøksnes og Rebecca Dinestein som skal snakke om Lofoten? Nei, må droppe det, springer tl Søndre Park. Sola varmer, stråler, det skal bli fint.
![]()
Om ikke som sild i tønne, så tjåkfullt i Søndre Park når Vigdis Hjorth holder folketale. (foto: Anita Ness)
Jeg skal bare ha en øl, og stiller meg i den enormt lange køen, som ikke virker å vike en tomme. Jeg trodde jeg hadde god tid, men det har jeg ikke. Ti minutter inn i Vigdis Hjorths folketale om Søvn og selvrefleksjon, setter jeg meg ned på trappa utenfor og hører på de ti minutter som gjenstår.
Vigdis er alltid artig å høre på, frisk og slagkraftig. Også når det gjelder dette temaet, hvor hun blant annet deler egne erfaringer om hvordan hun har brukt egne drømmer i sin egen selvutviklingsprosess. Jeg nikker gjenkjennende. Drømmer er viktig, alfa omega, ta dem på alvor, bruk dem både til å finne ut av deg selv, endre vanskelige mønster, bevissthet, selvrefleksjon, styre unna bombene (som hun sa). Også kreativt vet vi at drømmer kan brukes. Jeg skulle gjerne hørt mer, men det varte bare 20 minutter som sagt. Siden jeg nettopp hadde sovet kunne jeg ikke gjøre som hun avsluttet med: Gå hjem og sov!
Men poenget, ja, å sove er viktig! Jeg er så enig.
![]()
![]()
![]()
Kritikerdebatt: Helene Uri leder debatten om Hva er en god bok? Jan Kjærstad. Nora Nordskar Hoel, Bernhard Ellefsen.
Hva er en god bok? Sted: Kulturhuset, Banken.
Jeg møter Moshonista og Elisabeth fra bloggen Bokstavelig talt, selvsagt må vi stille opp som publikum i en debatt om hva en god bok er.
Hvilke kriterier legges til grunn? Hva legger man i litterær kvalitet?
Kjærstad er kjent og aktiv forfatter, Hoel bokblogger og Ellefsen mangeårig kritiker i Morgenbladet.
Dette er et veldig interessant tema, men vanskelig å bli enige om. Konklusjonen er vel at det ikke finnes noen objektive kriterier. Som Kjærstad var inne på, så har man tatt feil så mange ganger. Forfattere som siden har vunnet Nobelpriser har fått refusert manus som postmortem har blitt rost i skyene.
Noe holder seg over tid, noe ikke og en kritiker som skal skrive om en bok med kort frist har ingen sjans til å vurdere det Kjærstad kalte "ettergløden", når en bok vil ha kvaliteter som holder seg over tid, det vet man ikke.
Den subjektive leseopplevelsen, den bør komme mer frem. For gir ikke gåsehud også et signal om bokas kvalitet? Skriv det.
Det er sjelden et en bok er perfekt, mange bøker har noe som er veldig bra, men halter andre steder, og kanskje må det være slik, fordi det da blir så tydelig hva som er bokas styrke? Det savnes en mer rotete kritikk som viser frem at boka ikke er så strømlinjet som det ofte kan fremstå som.
De kommer også inn på dette med bokblogging. Kjærstad hadde håpet at bloggerne kunne bli litt mer nisjepreget, være noe annet enn den vanlige kritikken og bokomtalene fra forlagsbransjen, men synes bokbloggerne bare er mer av det samme, er mye ensrettet. Hoel er delvis enig i det, at det leses mye av det samme. Ellefsen går her inn med et forsvar for bloggerne, og mener (med rette) at bloggerne tross alt har dette som hobby etter jobb, og ikke har tid til å jobbe på den måten som Kjærstad etterlyser, at man ikke kan forvente det .
Etter debatten går vi tre ut og spiser nydelig kinesisk mat, og diskuterer videre.
![]()
En forfatter, flere språk. Sted: Teltet
Niviaq Korneliussen og Beate Grimsrud skriver begge på to språk, grønlandsk og dansk , svensk og norsk. De snakker om problemstillinger rundt dette og om det å føle seg hjemme. Hvor er hjem?
Teltet har vonde stoler å sitte på for min vanskelige korsrygg, men med interresante samtaler går det på noe vis. Kort videre her:
![]()
Klar tale. Sted: Teltet
Jeg vurderte å gå på Mord i mai, med Egeland, Lahlum og Brekke, men endte opp i Teltet igjen med Moshonista og Elisabeth. Og dette var veldig interessant. Marta Breen snakket om den nye boka si Den store Rumpefeiden og viset bilder fra helt hårreisende reklamer med kvinnekroppen objektivisert til det hinsidige. Hun snakket om 70-talelt, den tidens opprør mot kvinnesynet, panserbilder etc, og jeg følte meg plutselig gammel, at en ny generasjon lever i en værre tid enn det vi gjorde faktisk når det gjelder kommersialisering og snikinfisering av en pornoigrafisk og meget seksualisert kvinnebilde. Nå får vi det inn over alt, og for unge jenter og gutter, hva vil det gjøre med dem på sikt? Et Langt og hardt tilbakeslag for kampen på 60- 70 og 80-tallet dette. Les boka, se bildene og bli sjokkert! Det sniker seg inn uten av rekker å reagere.
![]()
Amal Aden har skrevet en ungdomsbok om et kjærestepar fra Somalia, en overgrepshistorie fra Somalia. Overgrepene skjer med de unge jentene som enten forelsker seg i vestlige gutter eller mistenkes å ha sex før ekteskapet. Jaqual er kjærlighet på Somali heter boka. I boka handler det om et ungt par i Somalia, som forelsker seg på tvers av klaner.
Klanene styrer mer enn religion og kultur sier Aden.
Hun snakker også om innvandrere i vårt samfunn, at vi må evne og tørre å se hva sim foregår, vi må ikke tåle mer vold og overgrep pga "kultur" enn hos våre egne. Hun mener det har vært en misforstått toleranse overfor andre kulturer når det kommer til mishandling og overgrep. Slik må det, skal det ikke være.
![]()
Tid for Litteraturquiz. Sted: Kulrurhuset Banken, Festsalen.
Vi var bare tre på laget, men tre er bra, men med to til så blir det enda sterkere, Neste år? Gjerne dere med kompetanse på gammelnorsk, antikken, Snorre, middelalder etc.
![]()
Cato Schiøtz leder Quizen med stødig hånd og er dommer.
Vi kom ikke sist.
...
Nå skal jeg springe avgårde til kritikerseminar om Høyt og lavt i litteraturen.
Beklager eventuelle korrekturfeil, skal rette opp senere. Og bildene er lagt inn rett fra mobiltelefon, uredigert. Sånn må det bli nå.
Følg instagramkontoen min @artemisia60 for mere bilder.
Ha en fin dag!
Jeg ankommer med tog fra Trondheim kl.13.10. Sjekker inn på Stasjonen, går raskt til Festivalkontoret, henter bånd, program, spesialhefter med Tor Jonsson og annet, pressedokumenter. Klar for festival.
Rekker jeg teltet med Morten Strøksnes og Rebecca Dinestein som skal snakke om Lofoten? Nei, må droppe det, springer tl Søndre Park. Sola varmer, stråler, det skal bli fint.
Jeg skal bare ha en øl, og stiller meg i den enormt lange køen, som ikke virker å vike en tomme. Jeg trodde jeg hadde god tid, men det har jeg ikke. Ti minutter inn i Vigdis Hjorths folketale om Søvn og selvrefleksjon, setter jeg meg ned på trappa utenfor og hører på de ti minutter som gjenstår.
Vigdis er alltid artig å høre på, frisk og slagkraftig. Også når det gjelder dette temaet, hvor hun blant annet deler egne erfaringer om hvordan hun har brukt egne drømmer i sin egen selvutviklingsprosess. Jeg nikker gjenkjennende. Drømmer er viktig, alfa omega, ta dem på alvor, bruk dem både til å finne ut av deg selv, endre vanskelige mønster, bevissthet, selvrefleksjon, styre unna bombene (som hun sa). Også kreativt vet vi at drømmer kan brukes. Jeg skulle gjerne hørt mer, men det varte bare 20 minutter som sagt. Siden jeg nettopp hadde sovet kunne jeg ikke gjøre som hun avsluttet med: Gå hjem og sov!
Men poenget, ja, å sove er viktig! Jeg er så enig.
Karolina Ramquist, Jessica Schiefauers og Vigdis Hjorth.
Etter forbrytelsen. Sted : Teltet på Torget.
Det er mye som foregår samtidig som jeg gjerne skulle ha fått med meg, så det er harde valg stadig vekk. Nå velger jeg å høre på for meg to ukjente svenske forfattere; Karolina Ramquist og Jessica Schiefauers. Temaet virker interessant. De snakker om bøkene sine; Den hvite byen og Når hundene kommer, og Vigdis er intervjuer.
Hva skjer med relasjonene når noen i familien, nær deg, vennekretsen, nettverket gjør en forbrytelse? Rundt dette reflekteres det, samtales, diskuteres, mange eksistensielle problemstillinger trekkes opp. Hva skjer når livet så brått endrer retning? Hvordan bedømmer man en person som gjør noe forferdelig?
Dette var en veldig interessant samtale å høre på, og jeg skulle gjerne ha notert mange gullkorn. Men les bøkene, det skal i alle fall jeg gjøre. Jessicas bok kommer på norsk litt senere.
Bøker jeg har satt på min leseliste.
Hva er en god bok? Sted: Kulturhuset, Banken.
Jeg møter Moshonista og Elisabeth fra bloggen Bokstavelig talt, selvsagt må vi stille opp som publikum i en debatt om hva en god bok er.
Hvilke kriterier legges til grunn? Hva legger man i litterær kvalitet?
Kjærstad er kjent og aktiv forfatter, Hoel bokblogger og Ellefsen mangeårig kritiker i Morgenbladet.
Dette er et veldig interessant tema, men vanskelig å bli enige om. Konklusjonen er vel at det ikke finnes noen objektive kriterier. Som Kjærstad var inne på, så har man tatt feil så mange ganger. Forfattere som siden har vunnet Nobelpriser har fått refusert manus som postmortem har blitt rost i skyene.
Noe holder seg over tid, noe ikke og en kritiker som skal skrive om en bok med kort frist har ingen sjans til å vurdere det Kjærstad kalte "ettergløden", når en bok vil ha kvaliteter som holder seg over tid, det vet man ikke.
Den subjektive leseopplevelsen, den bør komme mer frem. For gir ikke gåsehud også et signal om bokas kvalitet? Skriv det.
Det er sjelden et en bok er perfekt, mange bøker har noe som er veldig bra, men halter andre steder, og kanskje må det være slik, fordi det da blir så tydelig hva som er bokas styrke? Det savnes en mer rotete kritikk som viser frem at boka ikke er så strømlinjet som det ofte kan fremstå som.
De kommer også inn på dette med bokblogging. Kjærstad hadde håpet at bloggerne kunne bli litt mer nisjepreget, være noe annet enn den vanlige kritikken og bokomtalene fra forlagsbransjen, men synes bokbloggerne bare er mer av det samme, er mye ensrettet. Hoel er delvis enig i det, at det leses mye av det samme. Ellefsen går her inn med et forsvar for bloggerne, og mener (med rette) at bloggerne tross alt har dette som hobby etter jobb, og ikke har tid til å jobbe på den måten som Kjærstad etterlyser, at man ikke kan forvente det .
Etter debatten går vi tre ut og spiser nydelig kinesisk mat, og diskuterer videre.
Beate Grimsrud leser fra Evighetsbarna på to språk
En forfatter, flere språk. Sted: Teltet
Niviaq Korneliussen og Beate Grimsrud skriver begge på to språk, grønlandsk og dansk , svensk og norsk. De snakker om problemstillinger rundt dette og om det å føle seg hjemme. Hvor er hjem?
Teltet har vonde stoler å sitte på for min vanskelige korsrygg, men med interresante samtaler går det på noe vis. Kort videre her:
Klar tale. Sted: Teltet
Jeg vurderte å gå på Mord i mai, med Egeland, Lahlum og Brekke, men endte opp i Teltet igjen med Moshonista og Elisabeth. Og dette var veldig interessant. Marta Breen snakket om den nye boka si Den store Rumpefeiden og viset bilder fra helt hårreisende reklamer med kvinnekroppen objektivisert til det hinsidige. Hun snakket om 70-talelt, den tidens opprør mot kvinnesynet, panserbilder etc, og jeg følte meg plutselig gammel, at en ny generasjon lever i en værre tid enn det vi gjorde faktisk når det gjelder kommersialisering og snikinfisering av en pornoigrafisk og meget seksualisert kvinnebilde. Nå får vi det inn over alt, og for unge jenter og gutter, hva vil det gjøre med dem på sikt? Et Langt og hardt tilbakeslag for kampen på 60- 70 og 80-tallet dette. Les boka, se bildene og bli sjokkert! Det sniker seg inn uten av rekker å reagere.
Amal Aden har skrevet en ungdomsbok om et kjærestepar fra Somalia, en overgrepshistorie fra Somalia. Overgrepene skjer med de unge jentene som enten forelsker seg i vestlige gutter eller mistenkes å ha sex før ekteskapet. Jaqual er kjærlighet på Somali heter boka. I boka handler det om et ungt par i Somalia, som forelsker seg på tvers av klaner.
Klanene styrer mer enn religion og kultur sier Aden.
Hun snakker også om innvandrere i vårt samfunn, at vi må evne og tørre å se hva sim foregår, vi må ikke tåle mer vold og overgrep pga "kultur" enn hos våre egne. Hun mener det har vært en misforstått toleranse overfor andre kulturer når det kommer til mishandling og overgrep. Slik må det, skal det ikke være.
Er den litteraturtrimmede hjerne på plass?
Vi var bare tre på laget, men tre er bra, men med to til så blir det enda sterkere, Neste år? Gjerne dere med kompetanse på gammelnorsk, antikken, Snorre, middelalder etc.
Cato Schiøtz leder Quizen med stødig hånd og er dommer.
Vi kom ikke sist.
...
Nå skal jeg springe avgårde til kritikerseminar om Høyt og lavt i litteraturen.
Beklager eventuelle korrekturfeil, skal rette opp senere. Og bildene er lagt inn rett fra mobiltelefon, uredigert. Sånn må det bli nå.
Følg instagramkontoen min @artemisia60 for mere bilder.
Ha en fin dag!