Dødvinkel handler om menneskesmugling, mennesker på flukt og pengestrømmer styrt av kyniske bakmenn. Jeg er ikke spesielt interessert i finans og såkalt økokrim, men når en bok handler om flyktningeproblematikk og smugling blir jeg interessert. Bjørn Olav Nordahl er journalist og har helt klart god greie på det han skriver om. Dødvinkel er ingen heseblesende thriller, men likevel interessant nok til at jeg hadde en god leseopplevelse.
![]()
I Dødvinkel møter vi journalistene Ingeborg Nergård Khan, Magdalena Mellomsæther og Bjørnar Nergård. De jobber for Dagens Økonomi.
Khan har nettopp kommet tilbake til DØ etter fødselspermisjon. Hennes far Bjørnar Nergård jobber for tiden i Sør- Frankrike, hvor han bor sammen med sin nye kone Regine.
Ingeborg er gift med Imran, medlem av den beryktede Khanfamilien som ikke har helt rent mel i posen. Imran er unntaket. Sentralt i handlingen er også et iransk par som har søkt asyl i Norge, og aktive i en pinsemenighet som også Magdalenas "mor" Maria er. Samt noen finansfolk.
Ingeborg har fått et hett tips om at det bedrives organisert menneskehandel i Drammen, noe hun ikke greier å la ligge. Sammen med sine kolleger nøstes opp et nettverk med kyniske forretningsmenn med forgreininger internasjonalt, hvor både afrikanere, franskmenn, nordmenn og kinesere og andre nasjonaliteter har en sentral plass i denne romanen. Stikkord: Hvitvasking av penger, menneskesmugling i luksusklassen (dvs noen betaler for ekstra sikkerhet med for eksempel fly til Europa, i stedet for i livsfarlige fulle båter over Middelhavet), boiler rooms, korrupsjon på høyt plan også i etater som jobber med flyktningespørsmål i Norge. Vi får innsyn i UNE, UDI og Landinfos rolle. Utro tjenere kan finnes overalt, også her.
Ingeborg og hennes familie utsettes for stor fare, noe også kollegaen Magdalena gjør når de begynner å grave i et for dem ukjent stort og verkende vepsebol.
Dødvinkel er som sagt ingen heseblesende thriller, men det som slår meg med en gang jeg begynner å lese, er det gode språket. Jeg får umiddelbart lyst til å lese videre og bli kjent med både menneskene i romanen , samt delta i deres journalistiske jakt på en stor nyhet. Temaet de graver i er også veldig aktuelt og interessant, så selv om det store spenningspunktet lar vente på seg, kjeder jeg meg aldri.
Like før jeg startet på boka, leste jeg forrige helg et par anmeldelser i Dagbladet og VG som mente at Nordahls kunnskaper kom i veien for hans eget prosjekt, da han kan bli vel informativ, i den grad at det går utover spenningen. Etter å ha lest boka, skjønner jeg hva anmelderene mener.
Hvis du kun er ute etter spenning, kan du sikkert føle deg snytt.
Selv synes jeg boka var såpass interessant og velskrevet, samt lærerik (ja, faktisk), at jeg tilgir at dette ble en slow thriller. Selv om vi vet at det er mye penger og kynisme i menneskesmugling, er det sjelden å få bakgrunnsinformasjon servert så grundig som her.
Finans har jeg som sagt ingen interesse av, og når det ble for mye pengestrømprat så falt jeg litt av, men jeg hektet meg fort på igjen.
Dødvinkel er en bok som ga meg en del å tenke på. På blant annet hvor omfattende og kompleks slik virksomhet er, og hvor lett bakmenn kan skjule seg, og om at det kan finnes smutthull for korrupsjon overalt. Og jeg lærte noe om hvordan slike økonomiske systemer og hvitvasking fungerer i praksis.
Sammenlignet med Jørgen Jægers siste krim Fortielsen, men noe samme tema (menneskesmugling, menneskehandel og flyktninger), så er dette en helt annerledes roman. Denne er både mer dyptgående og saktegående, mens Jægers bok har et høyt tempo, er mer underholdende og beveger seg mer på overflata. Det de har til felles er at begges bøker har handling fra Drammen, hva nå enn det skal bety. ?
Anmeldelser:
VG - skriver med journalistisk teft om aktuell tematikk, men helt engasjerende blir det aldri.-terningkast 4
Dagbladet : Haltende flyktningekrim, terningkast 3
Bjørn Olav Nordahl , 52, er journalist, har jobbet i Dagens Næringsliv, Vårt land og nå NRK Brennpunkt. Gift med Anne, har tre døtre, er glad i mat (er vegetarianer) , natur og kultur.
Han har også skrevet en vegetarkokebok, nylig sluppet, samt 2 romaner og en thriller før Dødvinkel.
I dette intervjuet snakker han om Dødvinkel og vegetarkokeboka Kind of green.
Han har også en egen blogg. Mat og måltider skildres også i Dødvinkel på en måte som setter apetitten i gang, her noe fra hans matblogg
Gyldendal om boka
![]()
Bjørn Olav Nordahl: Dødvinkel, 441 s
Gyldendal 2016
Kilde: Anmeldereksemplar
I Dødvinkel møter vi journalistene Ingeborg Nergård Khan, Magdalena Mellomsæther og Bjørnar Nergård. De jobber for Dagens Økonomi.
Khan har nettopp kommet tilbake til DØ etter fødselspermisjon. Hennes far Bjørnar Nergård jobber for tiden i Sør- Frankrike, hvor han bor sammen med sin nye kone Regine.
Ingeborg er gift med Imran, medlem av den beryktede Khanfamilien som ikke har helt rent mel i posen. Imran er unntaket. Sentralt i handlingen er også et iransk par som har søkt asyl i Norge, og aktive i en pinsemenighet som også Magdalenas "mor" Maria er. Samt noen finansfolk.
Ingeborg har fått et hett tips om at det bedrives organisert menneskehandel i Drammen, noe hun ikke greier å la ligge. Sammen med sine kolleger nøstes opp et nettverk med kyniske forretningsmenn med forgreininger internasjonalt, hvor både afrikanere, franskmenn, nordmenn og kinesere og andre nasjonaliteter har en sentral plass i denne romanen. Stikkord: Hvitvasking av penger, menneskesmugling i luksusklassen (dvs noen betaler for ekstra sikkerhet med for eksempel fly til Europa, i stedet for i livsfarlige fulle båter over Middelhavet), boiler rooms, korrupsjon på høyt plan også i etater som jobber med flyktningespørsmål i Norge. Vi får innsyn i UNE, UDI og Landinfos rolle. Utro tjenere kan finnes overalt, også her.
Ingeborg og hennes familie utsettes for stor fare, noe også kollegaen Magdalena gjør når de begynner å grave i et for dem ukjent stort og verkende vepsebol.
Dødvinkel er som sagt ingen heseblesende thriller, men det som slår meg med en gang jeg begynner å lese, er det gode språket. Jeg får umiddelbart lyst til å lese videre og bli kjent med både menneskene i romanen , samt delta i deres journalistiske jakt på en stor nyhet. Temaet de graver i er også veldig aktuelt og interessant, så selv om det store spenningspunktet lar vente på seg, kjeder jeg meg aldri.
Like før jeg startet på boka, leste jeg forrige helg et par anmeldelser i Dagbladet og VG som mente at Nordahls kunnskaper kom i veien for hans eget prosjekt, da han kan bli vel informativ, i den grad at det går utover spenningen. Etter å ha lest boka, skjønner jeg hva anmelderene mener.
Hvis du kun er ute etter spenning, kan du sikkert føle deg snytt.
Selv synes jeg boka var såpass interessant og velskrevet, samt lærerik (ja, faktisk), at jeg tilgir at dette ble en slow thriller. Selv om vi vet at det er mye penger og kynisme i menneskesmugling, er det sjelden å få bakgrunnsinformasjon servert så grundig som her.
Finans har jeg som sagt ingen interesse av, og når det ble for mye pengestrømprat så falt jeg litt av, men jeg hektet meg fort på igjen.
Dødvinkel er en bok som ga meg en del å tenke på. På blant annet hvor omfattende og kompleks slik virksomhet er, og hvor lett bakmenn kan skjule seg, og om at det kan finnes smutthull for korrupsjon overalt. Og jeg lærte noe om hvordan slike økonomiske systemer og hvitvasking fungerer i praksis.
Sammenlignet med Jørgen Jægers siste krim Fortielsen, men noe samme tema (menneskesmugling, menneskehandel og flyktninger), så er dette en helt annerledes roman. Denne er både mer dyptgående og saktegående, mens Jægers bok har et høyt tempo, er mer underholdende og beveger seg mer på overflata. Det de har til felles er at begges bøker har handling fra Drammen, hva nå enn det skal bety. ?
Anmeldelser:
VG - skriver med journalistisk teft om aktuell tematikk, men helt engasjerende blir det aldri.-terningkast 4
Dagbladet : Haltende flyktningekrim, terningkast 3
Bjørn Olav Nordahl , 52, er journalist, har jobbet i Dagens Næringsliv, Vårt land og nå NRK Brennpunkt. Gift med Anne, har tre døtre, er glad i mat (er vegetarianer) , natur og kultur.
Han har også skrevet en vegetarkokebok, nylig sluppet, samt 2 romaner og en thriller før Dødvinkel.
I dette intervjuet snakker han om Dødvinkel og vegetarkokeboka Kind of green.
Han har også en egen blogg. Mat og måltider skildres også i Dødvinkel på en måte som setter apetitten i gang, her noe fra hans matblogg
Gyldendal om boka
Bjørn Olav Nordahl: Dødvinkel, 441 s
Gyldendal 2016
Kilde: Anmeldereksemplar