Lines lesesirkel for 1001-bøker i april hadde som tema :
- kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av og vet lite om. Jeg er litt på etterskudd med denne boka, men nå er den lest. Julis folk har stått i hylla mi siden den kom ut i Den norske bokklubben i 1984, så vi kan også sette et kryss for hyllebok som det var på tide at det ble tørket støv av. Jeg er også litt usikker på om jeg har lest Burgers datter av samme forfatter, men tror ikke det, selv om jeg ser for meg omslaget fra da den kom ut.
![]()
I Julis folk møter vi familien Smales; Bam og Maureen og barna deres. De må flykte fra huset sitt på grunn av krig. Hele Sør-Afrika er blitt slagplasser. Den hvite familien flykter med Juli, deres svarte tjener over 15 år til hans landsby. Der fortsetter han å tjene dem på sitt vis, ved å la dem bo i et av familiens hus (svært enkle forhold, et leirhus med jordgolv ) og han kommer med ved, mat og vann til dem. Selv ønsker de å greie seg selv, men Juli mener han fortsatt er deres tjener. Hans mor er skeptisk og ulmer i krokene, mens kona hans Martha innleder et gryende vennskap med Maureen. Bam og Maureen ønsker å være deres likemenn, men de svarte ser ikke slik på de hvite.
Sentralt i handlingen står også Bams bil, som Juli har gjemt i skogen slik at ingen skal vite om den, for da kan de også røpe ar familien Smales også holdes skjult her. Juli begynner å bruke bilen, han lærer seg å kjøre, og på det viset skaffer han varer i butikker noen kilometer unna.
Jeg synes det var litt tungt å lese denne boka, mulig det handler om Gordimers spesielle skrivestil, som jeg heller ikke er kjent med fra før. Likevel er det interessant bok om forholdet mellom hvit og svart i apartheidregimet i Sør-Afrika som her blir snudd på hodet, da den hvite familien er helt avhengig av de svarte for å overleve. Det dukker også opp noen dilemmaer her om hvem sin side man skal stå på i revolusjonen som er igang, som det ikke er så lett å bli klok på slik de diskuteres mellom landsbyhøvdingen, Juli, hans venn Daniel, Bam og Maureen på slutten av boka. Forfatteren greier å skildre en svært ubehagelig og utrygg stemning, hvor ingen egentlig vet hva som skjer, og tilliten mellom Bam, Maureen og Juli settes på prøve. At Juli fungerer som tolk fordi høvdingen ikke snakker de hvites språk gjør ikke saken enklere.
Interessant er også romanen sett i lys av dagens aktuelle flyktningestrøm. Å lese hvordan Bam og Maureens flyktningetilværelse arter seg kan godt gi en form innsikt i det å leve på flukt under utrygge og kummerlige forhold.
I bokas etterord skrevet av Ebba Haslund sammenlignes Gordimer med Doris Lessings idet de begge er fra Sør-Afrika og har skrevet om mye av den samme tematikken; som rasespørsmål og kvinners stilling. I motsetning til Gordimer forlot Lessing Sør-Afrika.
Om forfatteren:
Nadine Gordimer, (1923-2014) var en sør-afrikansk og engelskspråklig forfatter som var opptatt av rasespørsmål og andre aktuelle politiske spørsmål. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1991. Hun har også fått mange andre priser, blant annet Bookerprisen .
Flere av bøkene hennes ble forbudt i Sør-Afrika fordi hun var kritisk til apartheidregimet. Hun var medlem av ANC mens det var forbudt, og hun var høyt respektert av Nelson Mandela. I senere år ble hun svært opptatt av HIV/AIDS-problematikken.
Foreldrene var jøder, faren fra Litauen og moren fra England, London.
Gordimer har et omfattende forfatterskap bak seg, hun skrev 13 romaner, samt mange noveller, fortellinger, skuespill og annet. Burgers datter og Julis folk er de bøkene jeg har visst om, men det er flere som er oversatt til norsk.
Lines lesesirkel inneholder flere innlegg om 1001-bøker
Mer på wikipedia HER
Gyldendals omtale av forfatteren
Store norske leksikon om Nadine Gordimer
Minneord i Dagsavisen etter hennes død, og Aftenposten
![]()
Nadine Gordimer: Julis folk, 145 s
Gyldendal 1982/Den norske Bokklubben 1984 (min utgave, med etterord av Ebba Haslund)
Kilde: Kjøpt gjennom Den norske Bokklubben
- kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av og vet lite om. Jeg er litt på etterskudd med denne boka, men nå er den lest. Julis folk har stått i hylla mi siden den kom ut i Den norske bokklubben i 1984, så vi kan også sette et kryss for hyllebok som det var på tide at det ble tørket støv av. Jeg er også litt usikker på om jeg har lest Burgers datter av samme forfatter, men tror ikke det, selv om jeg ser for meg omslaget fra da den kom ut.
I Julis folk møter vi familien Smales; Bam og Maureen og barna deres. De må flykte fra huset sitt på grunn av krig. Hele Sør-Afrika er blitt slagplasser. Den hvite familien flykter med Juli, deres svarte tjener over 15 år til hans landsby. Der fortsetter han å tjene dem på sitt vis, ved å la dem bo i et av familiens hus (svært enkle forhold, et leirhus med jordgolv ) og han kommer med ved, mat og vann til dem. Selv ønsker de å greie seg selv, men Juli mener han fortsatt er deres tjener. Hans mor er skeptisk og ulmer i krokene, mens kona hans Martha innleder et gryende vennskap med Maureen. Bam og Maureen ønsker å være deres likemenn, men de svarte ser ikke slik på de hvite.
Sentralt i handlingen står også Bams bil, som Juli har gjemt i skogen slik at ingen skal vite om den, for da kan de også røpe ar familien Smales også holdes skjult her. Juli begynner å bruke bilen, han lærer seg å kjøre, og på det viset skaffer han varer i butikker noen kilometer unna.
Jeg synes det var litt tungt å lese denne boka, mulig det handler om Gordimers spesielle skrivestil, som jeg heller ikke er kjent med fra før. Likevel er det interessant bok om forholdet mellom hvit og svart i apartheidregimet i Sør-Afrika som her blir snudd på hodet, da den hvite familien er helt avhengig av de svarte for å overleve. Det dukker også opp noen dilemmaer her om hvem sin side man skal stå på i revolusjonen som er igang, som det ikke er så lett å bli klok på slik de diskuteres mellom landsbyhøvdingen, Juli, hans venn Daniel, Bam og Maureen på slutten av boka. Forfatteren greier å skildre en svært ubehagelig og utrygg stemning, hvor ingen egentlig vet hva som skjer, og tilliten mellom Bam, Maureen og Juli settes på prøve. At Juli fungerer som tolk fordi høvdingen ikke snakker de hvites språk gjør ikke saken enklere.
Interessant er også romanen sett i lys av dagens aktuelle flyktningestrøm. Å lese hvordan Bam og Maureens flyktningetilværelse arter seg kan godt gi en form innsikt i det å leve på flukt under utrygge og kummerlige forhold.
I bokas etterord skrevet av Ebba Haslund sammenlignes Gordimer med Doris Lessings idet de begge er fra Sør-Afrika og har skrevet om mye av den samme tematikken; som rasespørsmål og kvinners stilling. I motsetning til Gordimer forlot Lessing Sør-Afrika.
Om forfatteren:
Nadine Gordimer, (1923-2014) var en sør-afrikansk og engelskspråklig forfatter som var opptatt av rasespørsmål og andre aktuelle politiske spørsmål. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1991. Hun har også fått mange andre priser, blant annet Bookerprisen .
Flere av bøkene hennes ble forbudt i Sør-Afrika fordi hun var kritisk til apartheidregimet. Hun var medlem av ANC mens det var forbudt, og hun var høyt respektert av Nelson Mandela. I senere år ble hun svært opptatt av HIV/AIDS-problematikken.
Foreldrene var jøder, faren fra Litauen og moren fra England, London.
Gordimer har et omfattende forfatterskap bak seg, hun skrev 13 romaner, samt mange noveller, fortellinger, skuespill og annet. Burgers datter og Julis folk er de bøkene jeg har visst om, men det er flere som er oversatt til norsk.
Lines lesesirkel inneholder flere innlegg om 1001-bøker
Mer på wikipedia HER
Gyldendals omtale av forfatteren
Store norske leksikon om Nadine Gordimer
Minneord i Dagsavisen etter hennes død, og Aftenposten
Nadine Gordimer: Julis folk, 145 s
Gyldendal 1982/Den norske Bokklubben 1984 (min utgave, med etterord av Ebba Haslund)
Kilde: Kjøpt gjennom Den norske Bokklubben