Tema i Line lesesirkel i februar er Nobelprisvinnere med bøker på 1001-lista. Jeg vurderte først de bøkene jeg har i hylla, og hadde mest lyst til å gjenlese Doris Lessinga Shikasta eller en ulest i hylla; Nadime Gordimers Julis folk. Jeg endte opp med å låne Ernest Hemingways Den ene mot den andre (To have and have not) på biblioteket, siden handlingen delvis er lagt til Cuba. Jeg sakl til Cuba i mars, og ønsker å lese bøker derfra før jeg drar. Hemingway bodde på Cuba i 30 år, og har skrevet tre romaner med handling derfra. Blant annet Den gamle mannen og havet, som jeg har lest før. Den er også på 1001-lista. Jeg angrer ikke på valgte av bok. Jeg har sittet oppslukt store deler av dagen.
![]()
Romanen handler om smugleren Harry Morgan som opererer i farvannet mellom Key West i Florida og Cuba. Han ønsker mest av alt å være hjemme med kona Marie og ungene, men strever hardt med å forsørge dem. Det er harde tider (30-årene) og lite arbeid å få. Mange sulter. Han tar ymse oppdrag, både spritsmugling og fisketurer med turister, men flere av dem går galt. Ved en spritlast oppstår det skuddveksling og han blir alvorlig såret i den ene armen og må amputere. Politiet beslaglegger båten hans og han står på bar bakke. Han får tilbud om en ny farlig tur som han egentlig ikke har lyst til å ta, men blir fristet av pengene. Og enda en.. Vi snakker menneskesmugling og ran og revolusjonære cubanere som trenger penger.
Romanen er skrevet i et nøkternt, rått, ærlig språk og Hemingway legger ikke noe i mellom når han skildrer det tøffe livet blant fiskerne, folka på kneipene og havna, og kontrasten til de rike som ligger ved havna i sine fine yatcher , de som har alt og de fattige som ingenting har. (to have and have not) Det er bannskap, skittkasting, slosskamper, utroskap, drikking, kjeltringpakk og et yrende liv. Men også øm kjærlighet mellom harde Harry og kona Marie. Hemingway skildrer også fisket og havet på en glitrende måte.
Det at jeg som egentlig ikke er så glad i harde mannfolkhistorier med smugling og sånt, likte denne boka, sier noe om kvaliteten på romanen. Hemingway skriver fantastisk enkelt og jordnært, karakterene er krystallklart meislet, det samme med dialogene og miljøskildringene. Og innimellom er det en lun humor i det ramsvarte alvoret. Men for all del, tåler man ikke voldskildringer eller bannskap så kan dette bli hard kost.
Slik jeg ser det, skildrer Hemingway livet slik det var i dette miljøet på den tiden. Han har også selv sagt at han skriver om det som er, hans romaner er ikke metaforiske, det er beinhard realisme uten sminke og svulstigheter som var vanlig i amerikansk litteratur på den tiden. Og det er ikke utenomsnakk og tomt prat her, alt har en hensikt.
Dette er ingen lystig roman, i den forstand at det er noen happy ending her, dessverre, og man kan si i ettertid at det gikk som det måtte gå. Nød og fattigdom avler kriminalitet og vold, slik er det nok bare. Men samtidig er det kostelige øyeblikk i romanen, og det er en nytelse å lese de utrolige gode skildringene.
Boka var i alle fall på 1001-lista i 2006, men den er ikke med i utgaven fra 2012, som jeg har. Her er en liste som dekker utgaver som var med i 2006, 2008 og 2010. Den ene mot de mange ble filmatisert i 1945.
Ernest Hemingway fikk Nobelprisen i 1954.
Han skal ha sagt at Nobelprisen tilhørte folket på Cuba, fordi det var der han hadde skrevet det meste. (Hemingways Cuba) Mer om Hemingway på wikipedia her.
Andre bøker jeg har blogget om som gjelder Hemingway:
Hemingways Cuba (biografi)
Hjertet i Paris- om Hemingway og Hadley (dokumentarroman)
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway
Flere 1001-bøker som er skrevet av Nobelprisvinnere finne du etterhvert i bloggen til Lines bibliotek her.
![]()
Ernest Hemingway: Den ene mot de mange , 185 s
Gyldendal 2000 (denne utgave, første gang på norsk i 1938, original i 1937)
Lånt på biblioteket
Romanen handler om smugleren Harry Morgan som opererer i farvannet mellom Key West i Florida og Cuba. Han ønsker mest av alt å være hjemme med kona Marie og ungene, men strever hardt med å forsørge dem. Det er harde tider (30-årene) og lite arbeid å få. Mange sulter. Han tar ymse oppdrag, både spritsmugling og fisketurer med turister, men flere av dem går galt. Ved en spritlast oppstår det skuddveksling og han blir alvorlig såret i den ene armen og må amputere. Politiet beslaglegger båten hans og han står på bar bakke. Han får tilbud om en ny farlig tur som han egentlig ikke har lyst til å ta, men blir fristet av pengene. Og enda en.. Vi snakker menneskesmugling og ran og revolusjonære cubanere som trenger penger.
Romanen er skrevet i et nøkternt, rått, ærlig språk og Hemingway legger ikke noe i mellom når han skildrer det tøffe livet blant fiskerne, folka på kneipene og havna, og kontrasten til de rike som ligger ved havna i sine fine yatcher , de som har alt og de fattige som ingenting har. (to have and have not) Det er bannskap, skittkasting, slosskamper, utroskap, drikking, kjeltringpakk og et yrende liv. Men også øm kjærlighet mellom harde Harry og kona Marie. Hemingway skildrer også fisket og havet på en glitrende måte.
Det at jeg som egentlig ikke er så glad i harde mannfolkhistorier med smugling og sånt, likte denne boka, sier noe om kvaliteten på romanen. Hemingway skriver fantastisk enkelt og jordnært, karakterene er krystallklart meislet, det samme med dialogene og miljøskildringene. Og innimellom er det en lun humor i det ramsvarte alvoret. Men for all del, tåler man ikke voldskildringer eller bannskap så kan dette bli hard kost.
Slik jeg ser det, skildrer Hemingway livet slik det var i dette miljøet på den tiden. Han har også selv sagt at han skriver om det som er, hans romaner er ikke metaforiske, det er beinhard realisme uten sminke og svulstigheter som var vanlig i amerikansk litteratur på den tiden. Og det er ikke utenomsnakk og tomt prat her, alt har en hensikt.
Dette er ingen lystig roman, i den forstand at det er noen happy ending her, dessverre, og man kan si i ettertid at det gikk som det måtte gå. Nød og fattigdom avler kriminalitet og vold, slik er det nok bare. Men samtidig er det kostelige øyeblikk i romanen, og det er en nytelse å lese de utrolige gode skildringene.
Boka var i alle fall på 1001-lista i 2006, men den er ikke med i utgaven fra 2012, som jeg har. Her er en liste som dekker utgaver som var med i 2006, 2008 og 2010. Den ene mot de mange ble filmatisert i 1945.
Ernest Hemingway fikk Nobelprisen i 1954.
Han skal ha sagt at Nobelprisen tilhørte folket på Cuba, fordi det var der han hadde skrevet det meste. (Hemingways Cuba) Mer om Hemingway på wikipedia her.
Andre bøker jeg har blogget om som gjelder Hemingway:
Hemingways Cuba (biografi)
Hjertet i Paris- om Hemingway og Hadley (dokumentarroman)
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway
Flere 1001-bøker som er skrevet av Nobelprisvinnere finne du etterhvert i bloggen til Lines bibliotek her.
foto: biography.com (takk for lånet)
Ernest Hemingway: Den ene mot de mange , 185 s
Gyldendal 2000 (denne utgave, første gang på norsk i 1938, original i 1937)
Lånt på biblioteket