Linn Ullmann på Trondheim folkebibliotek 19.01.16

De litterære begivenhetene står i kø i Trondheim for tiden. I går kveld besøkte Linn Ullmann Trondheim, byen hun tilbrakte store deler av sin oppvekst i, siden mora Liv og mormora er derfra.  Hun har også mye slekt på morssiden i Trondheim, og føler hun kommer litt hjem når hun kommer hit, kunne hun fortelle til Adresseavisens journalist Ole Jacob Hoel (Adresseavisen 19.01.16) . Linn Ullmanns roman De urolige havnet temmelig raskt på bestselgertoppen i Trondheims bokhandlere, og at arrangementet på Folkebiblioteket ble utsolgt fort, var derfor ingen  stor overraskelse.  320 publikummere ble det plass til på Bibliotekets Kulturtorg i 1.etasje.

Marit Album Kvermo bokbadet  Linn Ullmann på Trondheim folkebibliotek. (foto: Anita Ness)


Det har vært foretatt mange intervjuer med Linn Ullmann i aviser og TV i forbindelse med hennes nye roman om hennes foreldre Liv og Ingmar, så jeg skal ikke gi store referatet her, kun en liten stemningsrapport, med det viktigste jeg bet meg merke i.



 Jeg dro dit sammen med min venninne Anne-Marie og møtte også bokbloggervenninne Randi og Mette.  Det var usedvanlig stor overvekt av kvinner til stede. Jeg tror at mennene kunne telles på ei hånd. Vi vet at kvinner er ivrige lesere, og de leser nok mye mer av romaner som handler om relasjonelle temaer enn det menn gjør.  Hvorfor menn ikke bryr seg i like stor grad, kan man bare gjette om. Til sammenligning så var det mange flere menn som møtte opp på lanseringen av Paradisplaneten (krim) av Jørgen Brekke i forrige uke.


Linn snakket om arbeidet med boka, om de lydbåndene hun snakket inn sammen med sin far på slutten, om hvordan han ble sykere, om hvor vanskelig det var å se ham eldes, at han begynte å glemme - noe som var veldig ulikt ham. At han var en arbeidets mann, en mann av sin tid, hvor kvinner hadde sine roller å fylle og menn sine.  Hun ble opptatt av dette med å kjønnsroller når hun skrev, at det var alle kvinnenes, mødrenes lodd i livet å ta seg av barna og huset, mens menn pleiet karrieren.  At hennes egen mor som også var karrierekvinne tok seg av Linn etter foreldrenes skilsmisse var en selvfølge på den tiden

Linn sa også at hun vanligvis ikke vil mene noe om hvordan lesere forstår og tenker om hennes bøker, men når det gjelder De urolige har hun opplevd at noen feilleser hennes roman. Hun har skrevet boka som en kjærlighetserklæring, en hyllest til sine foreldre, og hun mener det er helt feil hvis folk skal sitte igjen med følelsen av at det handler om det stakkars barnet Linn og voksne som ikke kunne ta seg av henne. Hun mener at alle har noe å bale med i sine familier, det er ikke noe unikt. Hun har også skrevet om alderdom, oppvekst, utsatthet, savn og kjærlighet før, sier hun. Det er noe som går igjen i hennes forfatterskap. Hun sier hun er stolt av sine foreldre, at mora er helt nydelig, begavet, morsom, og hun synes hun er heldig som fikk vokse opp med henne som mor.

Hun hadde også lyst til å utforske det selvbiografiske i denne romanen, noe hun skriver en del om. Hvor går grensen? Hva er minnenes betydning for våre liv? Hva er sant, hva ikke? Hun ser at hennes minner om oppveksten og hva hun husker som sant, kan være noe helt annet enn det for eksempel hennes mor husker.

Linn Ullmann sa også at hun mest har hun utlevert seg selv i denne romanen, og slik var det en vanskelig bok å skrive.



Etter bokbadet, hvor hun også leste fra De urolige, stilte hun opp til signering. Køen var lang..