I 15 kuldegrader møtte en knippe krimelskere opp på torget i Trondheim i går for å bivåne Jørgen Brekkes og Juritzen forlags lansering av Brekkes nye krimroman; Paradisplaneten. Selv har Brekke uttalt på sin offisielle facebokprofil at han har høydeskrekk og gruet seg meget til stuntet. Men hva gjør man ikke for kunsten, liksom.
Jørgen Brekke forbereder seg på å bli heiset opp i høyden av Trondheim kommunes brannvesen for å lese fra Paradisplaneten. (eget foto)
Paradisplaneten handler om et drap eller flere, hvor et avkappet hode blir funnet på toppen av Olav Tryggvassonstatuen . Brannvesenet oppdager det i forbindelse med at de skal heise opp en russelue for russen i deres tradisjonelle russefeiring.
På vei opp.. Jeg må medgi at jeg hadde stor medfølelse med Brekkes høydeskrekk. Selv er jeg ikke så mye plaget av det, men jeg tror heller ikke jeg hadde turt å bli heiset opp slik. Kabinbaner og sånt har jeg skrekk for. Sånn halvveis opp stoppet krana, og jeg trodde nesten at den skulle gå i stykker, kaldt som det var.. kanskje smøringen hadde frosset fast? Ja, så mange rare fantasier man kan få du..
Et hakk høyere, jeg tror det var her krana stoppet. Vi som sto nede på bakken, slo floker og hutret, sto gispende og ventet på neste rykk.
Her er han over toppen, men krana skal enda vri kurven med Brekke in i en passende posisjon.
Her oppe leser han et utdrag fra kapitlet om hodet på statuen. Han leser ikke hele, og det skjønner vi godt, kaldt som det var. At såpass mange hadde funnet veien til torget var tross alt imponerende. Vi liker oss best inne når det er barfrost og 15 speik.
I samlet flokk gikk vi til Trondheim folkebibliotek for å høre Brekke bli bokbadet.
Det var også anledning til å kjøpe boka og få den signert etterpå. Noe min gode kollega og venn Pål gjorde. Selv har jeg boka og har lest den.
Trond Åm, prosjektleder for Litteraturhuset i Trondheimønsker velkommen til arrangementet. Litteraturhuset i Trondheim har mange flotte poster på programmet i år, som i fjor. Og samarbeidet med biblioteket og bokbransjen virker å fungere utmerket.
Etter at Ørjan Greiff Johnsen (t.v) hadde bokbadet Jørgen Brekke, leste Brekke første kapittel i Paradisplaneten , som ga opptakten til historien om hemmelig brorskap, en gammel bok skrevet av Robert Burton; "The Anatomy of Melancholy,..." , som noen er villige til å drepe for.
Bokbadet var også veldig interessant, hvor vi foruten å høre om skapelsen av selve boka, får høre mer om Brekkes interesse for de temaer han skriver om. Ift Paradisplaneten har han drevet veldig mye research, og det er alltid en fare for at det blir brukt for mye i en slik roman. Han sa at første utkastet var helt annerledes enn den boka vi nå kan ta del i, takket være hans dyktige redaktør.
De snakket også om at Odd Singsaker er en litt spesiell politihelt, siden han er litt grå og ikke har for mange særtrekk (bortsett fra trangen til å drikke akevitt til frokost og hjernesvulsten) , og at bikarakterene er de som er mest spesielle. Og om at dette egentlig er et genialt grep. Slik blir det ikke så lett å bli lei Singsaker, som godt kunne ha vært en av oss vanlige lesere. Som forfatter har han også muligheten til å la bifigurene skinne i bøkene. I Paradisplaneten fikk vi bli mer kjent med bibliotekar Siri Holm, og kanskje får vi frem andre i senere bøker.
Johnsen mente også at Brekke var utrolig heldig med timingen i denne boka. Brekke sa han har brukt to år på å skrive denne, og ting han har skrevet har skjedd i løpet av skrivingen. Noe av tematikken i Paradisplaneten er verdens endelikt, ikke nødvendigvis total undergang, men det er mange tegn på at vi ikke kan leve som før og det blir trange og vanskelige tider. Vi har i det siste sett at oljeprisene har falt kraftig, og terrortrusselen øker stadig, med påfølgende flyktningestrøm og humanitære katastrofer. I boka ønsker brorskapet å sikre seg et godt liv også etter undergangen, ved å søke udødelighet, fryse ned kroppene sine, slik at de kan bli vekket når tidene blir gode igjen en gang i fremtiden. Dette var noe Francis Bacon syslet med i sin tid, og brorskapet er tuftet på hans ideer.
Bokbadet ga meg nye perspektiv og noen aha-opplevelser selv om jeg har lest boka. Og slutten ;- bokbader Johnsen nevnte en av de løsninger jeg selv har vært inne på i mine funderinger Det skal bli interessant å se om dette følges opp i nye bøker om Odd Singsaker. For de kommer, kunne Brekke love.
Jørgen Brekke signerer Paradisplaneten til Randi og Pål. Både de og køen bak har virkelig noe å glede seg til.
Randi har også blogget fra lanseringen.
Her er mitt blogginnlegg om Paradisplaneten
Jeg blir forresten stadig mer imponert over Brekkes evne til å skrive så lettfattet om såpass komplekse, historiske og moralfilosofiske temaer som denne boka dreier seg om. Godt gjort! Gleder meg til flere bøker i samme gate med Odd Singsaker.
Bildene er min egne, tatt med Sony Xperia z5
Paradisplaneten handler om et drap eller flere, hvor et avkappet hode blir funnet på toppen av Olav Tryggvassonstatuen . Brannvesenet oppdager det i forbindelse med at de skal heise opp en russelue for russen i deres tradisjonelle russefeiring.
På vei opp.. Jeg må medgi at jeg hadde stor medfølelse med Brekkes høydeskrekk. Selv er jeg ikke så mye plaget av det, men jeg tror heller ikke jeg hadde turt å bli heiset opp slik. Kabinbaner og sånt har jeg skrekk for. Sånn halvveis opp stoppet krana, og jeg trodde nesten at den skulle gå i stykker, kaldt som det var.. kanskje smøringen hadde frosset fast? Ja, så mange rare fantasier man kan få du..
Et hakk høyere, jeg tror det var her krana stoppet. Vi som sto nede på bakken, slo floker og hutret, sto gispende og ventet på neste rykk.
Her er han over toppen, men krana skal enda vri kurven med Brekke in i en passende posisjon.
Her oppe leser han et utdrag fra kapitlet om hodet på statuen. Han leser ikke hele, og det skjønner vi godt, kaldt som det var. At såpass mange hadde funnet veien til torget var tross alt imponerende. Vi liker oss best inne når det er barfrost og 15 speik.
I samlet flokk gikk vi til Trondheim folkebibliotek for å høre Brekke bli bokbadet.
Det var også anledning til å kjøpe boka og få den signert etterpå. Noe min gode kollega og venn Pål gjorde. Selv har jeg boka og har lest den.
Trond Åm, prosjektleder for Litteraturhuset i Trondheimønsker velkommen til arrangementet. Litteraturhuset i Trondheim har mange flotte poster på programmet i år, som i fjor. Og samarbeidet med biblioteket og bokbransjen virker å fungere utmerket.
Etter at Ørjan Greiff Johnsen (t.v) hadde bokbadet Jørgen Brekke, leste Brekke første kapittel i Paradisplaneten , som ga opptakten til historien om hemmelig brorskap, en gammel bok skrevet av Robert Burton; "The Anatomy of Melancholy,..." , som noen er villige til å drepe for.
Bokbadet var også veldig interessant, hvor vi foruten å høre om skapelsen av selve boka, får høre mer om Brekkes interesse for de temaer han skriver om. Ift Paradisplaneten har han drevet veldig mye research, og det er alltid en fare for at det blir brukt for mye i en slik roman. Han sa at første utkastet var helt annerledes enn den boka vi nå kan ta del i, takket være hans dyktige redaktør.
De snakket også om at Odd Singsaker er en litt spesiell politihelt, siden han er litt grå og ikke har for mange særtrekk (bortsett fra trangen til å drikke akevitt til frokost og hjernesvulsten) , og at bikarakterene er de som er mest spesielle. Og om at dette egentlig er et genialt grep. Slik blir det ikke så lett å bli lei Singsaker, som godt kunne ha vært en av oss vanlige lesere. Som forfatter har han også muligheten til å la bifigurene skinne i bøkene. I Paradisplaneten fikk vi bli mer kjent med bibliotekar Siri Holm, og kanskje får vi frem andre i senere bøker.
Johnsen mente også at Brekke var utrolig heldig med timingen i denne boka. Brekke sa han har brukt to år på å skrive denne, og ting han har skrevet har skjedd i løpet av skrivingen. Noe av tematikken i Paradisplaneten er verdens endelikt, ikke nødvendigvis total undergang, men det er mange tegn på at vi ikke kan leve som før og det blir trange og vanskelige tider. Vi har i det siste sett at oljeprisene har falt kraftig, og terrortrusselen øker stadig, med påfølgende flyktningestrøm og humanitære katastrofer. I boka ønsker brorskapet å sikre seg et godt liv også etter undergangen, ved å søke udødelighet, fryse ned kroppene sine, slik at de kan bli vekket når tidene blir gode igjen en gang i fremtiden. Dette var noe Francis Bacon syslet med i sin tid, og brorskapet er tuftet på hans ideer.
Bokbadet ga meg nye perspektiv og noen aha-opplevelser selv om jeg har lest boka. Og slutten ;- bokbader Johnsen nevnte en av de løsninger jeg selv har vært inne på i mine funderinger Det skal bli interessant å se om dette følges opp i nye bøker om Odd Singsaker. For de kommer, kunne Brekke love.
Randi har også blogget fra lanseringen.
Her er mitt blogginnlegg om Paradisplaneten
Jeg blir forresten stadig mer imponert over Brekkes evne til å skrive så lettfattet om såpass komplekse, historiske og moralfilosofiske temaer som denne boka dreier seg om. Godt gjort! Gleder meg til flere bøker i samme gate med Odd Singsaker.
Bildene er min egne, tatt med Sony Xperia z5