Jorun Thørring, gynekolog og krimforfatter, bosatt i Trondheim, men opprinnelig fra Tromsø, har skrevet sin tredje krim om den samiske etterforskeren Aslak Eira. Jeg likte veldig godt de to første. Jeg synes ikke denne tredje var like bra som de andre, men den er absolutt leseverdig. Akkurat nå er jeg på Lanzarote, kom i dag, så dette blir en kort omtale. Og en liten smakebit. Her er det nok varmere enn i Tromsø for tiden, men ild er et element som er sentralt både her og der. For å si det litt kryptisk. Forøvrig skrev Thørring Ildens Øye fra Tromsø i 2009, så jeg tror hun er litt fascinert av ild. Men nå over til Mørketid.
![]()
Omtale fra forlaget:
Ny kriminalroman i serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, kjent fra "Glassdukkene" som nå er blitt film.
Et lik oppdages i en gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken, men blir drept før møtet med politiet. Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres samtidig av minner fra egen internatskoletid.
Hjemsøkt av fortidens spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle spor.
Mer HER
Det er mulig jeg har lest for mye krim, og blitt kresen, for denne synes jeg handlet om så mye om det jeg har lest før. Javisst er det grusomt med overgrep som er gjort på skoler, internat og institusjoner, men begynner ikke det å bli ganske mye av det i krimlittteraturen etterhvert?
Thørring har grep om karakterene, og plottet sitter. Selv om jeg trodde jeg visste hvem gjerningsmannen var en stund, så ble jeg snart usikker, det sto mellom to, så dukket det opp nye ting, og det er jo bra i en krimroman. Jeg trodde det var forutsigbart, og så var det ikke helt det likevel. Men ..
Jeg savnet også mer av den nordnorske naturen, kanskje mer av Aslak Eira også. Var det ikke mye mer med ham før? Niilas henge fortsatt med, som en ganske vanlig ungdom , en klok en..
Men alt i alt er dette en ganske god krim, verdt å lese. Kos deg i høstmørket.:)
En smakebit:
"Beina sviktet idet han reiste seg, noe vått og stinkende ble klemt over ansiktet hans. Han mistet balansen, klarte ikke å løfte armene for å finne støtte eller kjempe imot.
Bruset fra bølgene skyllet over ham, suset lød som ordene hun nylig slengte mot ham. Stå fram. Sone. ( s.48)
Boka ble lånt på biblioteket.
Vil du lese andre smakebiter kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag.:)
Jorun Thørring: Mørketid, 348 s
Aschehoug 2014
Omtale fra forlaget:
Ny kriminalroman i serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, kjent fra "Glassdukkene" som nå er blitt film.
Et lik oppdages i en gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken, men blir drept før møtet med politiet. Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres samtidig av minner fra egen internatskoletid.
Hjemsøkt av fortidens spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle spor.
Mer HER
Det er mulig jeg har lest for mye krim, og blitt kresen, for denne synes jeg handlet om så mye om det jeg har lest før. Javisst er det grusomt med overgrep som er gjort på skoler, internat og institusjoner, men begynner ikke det å bli ganske mye av det i krimlittteraturen etterhvert?
Thørring har grep om karakterene, og plottet sitter. Selv om jeg trodde jeg visste hvem gjerningsmannen var en stund, så ble jeg snart usikker, det sto mellom to, så dukket det opp nye ting, og det er jo bra i en krimroman. Jeg trodde det var forutsigbart, og så var det ikke helt det likevel. Men ..
Jeg savnet også mer av den nordnorske naturen, kanskje mer av Aslak Eira også. Var det ikke mye mer med ham før? Niilas henge fortsatt med, som en ganske vanlig ungdom , en klok en..
Men alt i alt er dette en ganske god krim, verdt å lese. Kos deg i høstmørket.:)
En smakebit:
"Beina sviktet idet han reiste seg, noe vått og stinkende ble klemt over ansiktet hans. Han mistet balansen, klarte ikke å løfte armene for å finne støtte eller kjempe imot.
Bruset fra bølgene skyllet over ham, suset lød som ordene hun nylig slengte mot ham. Stå fram. Sone. ( s.48)
Boka ble lånt på biblioteket.
Vil du lese andre smakebiter kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag.:)
Jorun Thørring: Mørketid, 348 s
Aschehoug 2014