Ulveøya av Lajla Rolstad

"..inntagende, varm og ofte overraskende roman", "..dirrende øm" blurbes det på omslaget av Lajla Rolstads andre roman Ulveøya. Romanen er en reise i bokstavelig forstand, fysisk som åndelig. En ytre og en indre reise i Lajlas liv. Fra depresjon til liv, andre land, andre levesett. Ja, den er inntagende, varm og øm, men ikke direkte overraskende, men det er nok avhengig av den som leser.


Ulveøya handler om Lajla, som har skrevet en bok Nekronauten, og skriver på sin andre roman. Hun har vært langt nede på grunn av depresjon, har vært innlagt, og må leve livet med medisiner og en skjermet rutinemessig tilværelse uten for store påkjenninger og følelsesmessige belastninger, ifølge overlegen. Noen år etter dette ønsker hun å bryte dette rådet, livet føles kjedelig og tomt, og må hun virkelig leve slik? Lajla bestiller flybillett til Canada, reiser ut i villmarka for jobbe som vaktmester på et isolert og vinterstengt sted. Her blir hun kjent med mange personer som lever alternativt og på siden av samfunnet. Hun reiser tilbake etter en periode hjemme i Norge, med førerkort og oppsparte midler for å være vaktmester på ei hytte uten strøm for et vennepar som skal reise til Europa for noen måneder.
Romanen dreier seg om det å leve annerledes, ta en sjanse, klare seg på lite, leve naturlig, menneskemøter og et par kjærlighetsforhold havner hun også i.  Lajla bruker dagene på yoga, meditasjon, lage mat, skaffe mat, jobbe litt, tenne opp, skrive litt, treffe folk, gå turer i naturen.

Romanen er velskrevet og interessant på mange måter, men jeg synes ikke det er nok driv til å fenge meg like mye hele veien.  Kanskje kan boka  beskrives som en stille reiseroman, en roadmovie. (ja, hun  er også en del på veien) Mye av det som beskrives med alternative levemåter er interessant, men ikke noe nytt for meg, siden slike ting har interessert meg siden tenårene. Kanskje vil boka fenge mer en som vet lite om dette, eller en som  er yngre enn meg? Jeg tror jeg ville vært mer fascinert hvis jeg hadde lest boka som tenåring eller tyveåring, da jeg også kunne drømme om å leve på andre måter.
Men det er absolutt ting her som er verdt å ta med seg for oss som lever i et vestlig overflod- og forbrukssamfunn hvor alt skal være så mainstream. I Canada og USA har de egne boder på søppelplassene ( i alle fall der Lajla var) hvor folk kunne sette igjen brukbare ting, klær, møbler, sko- som folk kunne plukke med seg gratis. Lajla skaffet seg mye brukbart der. En god ide. Gjenbruk uten å betale for det. Hun nevner også et vennepar hun treffer som har bygd seg et energieffektivt øko-hus med materialer for 8000 dollar i skogen. Lajla sier at dette hadde aldri gått/vært lov i Norge, med så strenge regler man har for husbygging. Noe å tenke på... Dumpsterdivingnevnes også, mange unge der gjorde det. Hentet brukbar mat i avfallscontainere.  Dette er også kjent i Norge i visse miljøer, men det er visst forbudt. I Trondheim så har noen personer på Svartlamon fått lov av Bunnpris på Lade til å hente slik mat, som de igjen gir bort, eller lager gratismiddag på Folkekjøkkenet av hver tirsdag. På Svartlamon er det også en gratisbutikk. Ideene er nok voksende mange steder i verden, men er nok mer utstrakt i en del andre land enn i Norge. Jeg har sans for det. Det er alt for mye bruk- og kast her i landet.

Ulveøya er absolutt lesbar og kan anbefales. Og den kan gi håp for andre som ønsker å leve alternativt, inspirere og vise at det er mulig, samt håp til den som sliter psykisk. Det finnes veier ut, selv om det ikke passer for alle å gjøre det Lajla valgte å gjøre.

Forlagets omtale av boka HER

Andre bloggere:
Solgunn sitt

Andre anmeldelser:
Morgenbladet
DN

Intervjuer med Lajla Rolstad, om psykiatri, egne erfaringer, om det selvbiografiske i romanen:
Nettavisen
KK
GD - Rolstad leser fra boka i en videosnutt her