Nødhjelp er Sidsel Dalens tredje thriller, og den første jeg har lest av henne. Jeg har fattet interesse for bøkene hennes tidligere, særlig etter at jeg hørte henne snakke om og lese fra 21 dager på Oslo bokfestival i 2013. Men du vet- det er så altfor mange bøker der ute, og tiden går. Nødhjelp er rykende fersk, og da jeg fikk den i posten sist uke, lot jeg den ikke vente lenge. Det angrer jeg ikke på. Boka er fortsatt ganske fersk i minnet, siden jeg ble ferdig med den i formiddag. Dette er imidlertid en roman jeg tror kan sitte i en stund, med tematikk som får tankene i sving.
![]()
Nødhjelp har to historier. På makroplan handler det om storpolitikk, korrupsjon, krigføring, våpenhandel, oljeinteresser. På mikroplan handler det om journalist Mia Mikkelsens 14 år gamle stedatter Søs som havner utpå med hasj og kriminelle venner i narkomiljøet i Oslo.
Stjernejournalist Mikkelsen slutter å jobbe for avisa Reporteren for å gå undercover i Forsvarsdepartementet. Hun jobber for statssekretær Georg Hesse, da Forsvarsministeren blir sykemeldt. Han har tatt seg en "Bondevik" på på grunn av en alvorlig syk kone. Agent Jack Lee blir funnet drept i Oslo, to uker før han skulle snakke på Fredskonferansen. Mias samboer Viggo, som er drapsetterforsker lekker til Mia om saken, som ganske raskt finner ut at Lee skulle ha vært en av deltagerene på Fredskonferansen som hun også jobber med å planlegge.
Viggo forlot København der hans datter Søs bor sammen med sin uegnede mor. Etter en fæl voldtekt på en fest hvor hun drakk seg alfor full, en hendelse hun ikke greier å snakke om, blir hun med en venninne til Christiania hvor de røyker hasj. Hjemme møter ikke unge Søs noen forståelse, kun kjeft og avvisning, og hun sklir mer ut og rømmer til slutt til Norge, til en far som også har sveket. På båten møter hun jevngamle Karim fra Oslo, som blir et holdepunkt for henne videre i fortellingen. Problemet er bare at Karims eldre bror Tommy er en slags hasjbaron, tidligere spesialsoldat i Forsvaret og ikke helt god.
Mia begynner snart å forstå at ikke er alt som det ser ut til i Forsvarsdepartementet, og at forberedelser til storkrig for å sikre norske oljeinteresser i Maghrebia er i full gang, samtidig mens Viggo jakter på Jack Lees drapsmann og engster seg for datteren Søs.
Det er en del tråder å holde styr på i denne romanen, men det er egentlig ikke noe problem når jeg først får lest meg inn. Jeg synes Dalen skriver lett og godt, har bra driv og mestrer å skildre både livet i storpolitikken, internasjonal business og det mer følelsesladde vanskelige livet til unge mennesker i fortvilelse og på villspor på en god måte. Det som handler om Søs, Karim og Tommy er det jeg synes er det sterkeste i romanen. Det er troverdig og godt skildret, både i form av miljøets interne språkbruk, men også i forhold til det relasjonelle og psykologiske. Siden jeg selv er sosialarbeider er jeg sikkert i overkant opptatt av av sosialrealistisk tematikk virker troverdig, og det gjør det her.
Når det gjelder hovedplottet med hva som skjer i Forsvarsdepartementet og enkeltpersoners forbindelser til lyssky virksomhet for å få igang en krig, er det skremmende lesing. Altså, jeg tviler ikke på at det ligger store økonomiske interesser i krigføring, at våpenindustrien og oljen er tett sammenvevd, at det finnes grov korrupsjon, at nyhetene ikke viser oss det sanne bildet , men det er likevel noe med å lese en kriminalroman hvor norske politikere er en del av det råtne gamet som blir såpass skremmende lesestoff.
Vi har vel forsåvidt nok av eksempler på at fredsnasjonen Norge ikke kun er opptatt av fred og demokrati og sånn, som vi kanskje tror. Det er ikke lenge siden forsvarsministeren ble presset til å innrømme at Norge var i krig, i Afghanistan. Vi sendte soldater og fly til Libya. Vi produserer våpen på Kongsberg våpenfabrikk. Så hvorfor skal det ikke finnes et og annet råttent egg i sentrale poltiske posisjoner? Der det er mye penger å hente er det vel også mye å skjule.
Imens strømmer det flyktninger fra Syria og andre krigførende land mot Europa, mot Skandinavia. Alle vil hjelpe, men få snakker om å stoppe krigen . Hvorfor ikke?
Sidsel Dalen skriver thrillere, en "ikke-høyverdig" form for litteratur . Noen kaller det formelpreget undeholdningslitteratur. Javisst skal krim og thrillere underholde, men som flere spenningsforfattere påpeker, som Dalen, så er denne formen for litteratur utmerket til å belyse aktuelle samfunnsproblemer. De kan faktisk også få oss til å tenke, til å lære noe.
Dalen skriver i en kronikk i Klassekampen 26.september dette i et tilsvar til Aslak Sira Myhres uttalelser om at det ikke finnes oljeromaner i Norge :
"Penger, politikk og hemmelighold. De fire ordene beskriver olja, og gjør krim til en egnet form når forfattere velger å bore ned i oljefeltet. …. I olja er det mange store temaer: Industri og teknologi, børs og finans, korrupsjon og maktmisbruk, forurensing og brudd på menneskerettigheter, krig og konflikter. Dette er grunnlaget for drivende historier som er skrevet, publisert og gjort tilgjengelig. … Noen av forfatterne ovenfor er bredt anmeldt ( Inger Marie Spange, Tom Kristensen, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Hogne Hongset, Eirik Wekre, Ole Kristian Ellingsen, Eystein Hanssen er noen av dem) , og her er noen karakteristikker som dukker opp: Brennbare samfunnsproblemer. Velskrevet. Historisk og politisk refleksjon. "
Det å belyse et brennbart og aktuelt tema er det Dalen har gjort. Jeg kan ikke la være å tenke på det nye F-35 flyet som nettopp er ferdig, dritdyrt.. og det er bare det første av flere. Og korrupsjonssaken i Bergen mot ordfører og havnesjefen tilsier at det finnes korrupsjon i toppolitikken, (med forbehold om at de enda ikke er dømt). Men nå skal jeg ikke spekulere mer..
Jeg vil bare si til slutt at Dalens thriller er av det slaget som får meg til å tenke, jeg antar at det også får andre til å tenke.
Sidsel Dalen er en tøff forfatter. En som vi vil måtte regne med fremover. Go girl!
Anmeldelser:
*Nødhjelp er anmeldt i VG v/Sindre Hovdenakk som ikke lar seg berøre av sosialrealisme som han har lest om før, men som synes det som skjer på høyt nivå i romanen fungerer best.
Mer om boka på forlagets hjemmeside HER og Dalens hjemmeside finner du HER
![]()
Sidsel Dalen: Nødhjelp, 381 s
Aschehoug 2015
Kilde: Leseeksemplar
Ps: Vil du lese smakebiter fra andre bøker så ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten
Nødhjelp har to historier. På makroplan handler det om storpolitikk, korrupsjon, krigføring, våpenhandel, oljeinteresser. På mikroplan handler det om journalist Mia Mikkelsens 14 år gamle stedatter Søs som havner utpå med hasj og kriminelle venner i narkomiljøet i Oslo.
Stjernejournalist Mikkelsen slutter å jobbe for avisa Reporteren for å gå undercover i Forsvarsdepartementet. Hun jobber for statssekretær Georg Hesse, da Forsvarsministeren blir sykemeldt. Han har tatt seg en "Bondevik" på på grunn av en alvorlig syk kone. Agent Jack Lee blir funnet drept i Oslo, to uker før han skulle snakke på Fredskonferansen. Mias samboer Viggo, som er drapsetterforsker lekker til Mia om saken, som ganske raskt finner ut at Lee skulle ha vært en av deltagerene på Fredskonferansen som hun også jobber med å planlegge.
Viggo forlot København der hans datter Søs bor sammen med sin uegnede mor. Etter en fæl voldtekt på en fest hvor hun drakk seg alfor full, en hendelse hun ikke greier å snakke om, blir hun med en venninne til Christiania hvor de røyker hasj. Hjemme møter ikke unge Søs noen forståelse, kun kjeft og avvisning, og hun sklir mer ut og rømmer til slutt til Norge, til en far som også har sveket. På båten møter hun jevngamle Karim fra Oslo, som blir et holdepunkt for henne videre i fortellingen. Problemet er bare at Karims eldre bror Tommy er en slags hasjbaron, tidligere spesialsoldat i Forsvaret og ikke helt god.
Mia begynner snart å forstå at ikke er alt som det ser ut til i Forsvarsdepartementet, og at forberedelser til storkrig for å sikre norske oljeinteresser i Maghrebia er i full gang, samtidig mens Viggo jakter på Jack Lees drapsmann og engster seg for datteren Søs.
Det er en del tråder å holde styr på i denne romanen, men det er egentlig ikke noe problem når jeg først får lest meg inn. Jeg synes Dalen skriver lett og godt, har bra driv og mestrer å skildre både livet i storpolitikken, internasjonal business og det mer følelsesladde vanskelige livet til unge mennesker i fortvilelse og på villspor på en god måte. Det som handler om Søs, Karim og Tommy er det jeg synes er det sterkeste i romanen. Det er troverdig og godt skildret, både i form av miljøets interne språkbruk, men også i forhold til det relasjonelle og psykologiske. Siden jeg selv er sosialarbeider er jeg sikkert i overkant opptatt av av sosialrealistisk tematikk virker troverdig, og det gjør det her.
Når det gjelder hovedplottet med hva som skjer i Forsvarsdepartementet og enkeltpersoners forbindelser til lyssky virksomhet for å få igang en krig, er det skremmende lesing. Altså, jeg tviler ikke på at det ligger store økonomiske interesser i krigføring, at våpenindustrien og oljen er tett sammenvevd, at det finnes grov korrupsjon, at nyhetene ikke viser oss det sanne bildet , men det er likevel noe med å lese en kriminalroman hvor norske politikere er en del av det råtne gamet som blir såpass skremmende lesestoff.
Vi har vel forsåvidt nok av eksempler på at fredsnasjonen Norge ikke kun er opptatt av fred og demokrati og sånn, som vi kanskje tror. Det er ikke lenge siden forsvarsministeren ble presset til å innrømme at Norge var i krig, i Afghanistan. Vi sendte soldater og fly til Libya. Vi produserer våpen på Kongsberg våpenfabrikk. Så hvorfor skal det ikke finnes et og annet råttent egg i sentrale poltiske posisjoner? Der det er mye penger å hente er det vel også mye å skjule.
Imens strømmer det flyktninger fra Syria og andre krigførende land mot Europa, mot Skandinavia. Alle vil hjelpe, men få snakker om å stoppe krigen . Hvorfor ikke?
Sidsel Dalen skriver thrillere, en "ikke-høyverdig" form for litteratur . Noen kaller det formelpreget undeholdningslitteratur. Javisst skal krim og thrillere underholde, men som flere spenningsforfattere påpeker, som Dalen, så er denne formen for litteratur utmerket til å belyse aktuelle samfunnsproblemer. De kan faktisk også få oss til å tenke, til å lære noe.
Dalen skriver i en kronikk i Klassekampen 26.september dette i et tilsvar til Aslak Sira Myhres uttalelser om at det ikke finnes oljeromaner i Norge :
"Penger, politikk og hemmelighold. De fire ordene beskriver olja, og gjør krim til en egnet form når forfattere velger å bore ned i oljefeltet. …. I olja er det mange store temaer: Industri og teknologi, børs og finans, korrupsjon og maktmisbruk, forurensing og brudd på menneskerettigheter, krig og konflikter. Dette er grunnlaget for drivende historier som er skrevet, publisert og gjort tilgjengelig. … Noen av forfatterne ovenfor er bredt anmeldt ( Inger Marie Spange, Tom Kristensen, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Hogne Hongset, Eirik Wekre, Ole Kristian Ellingsen, Eystein Hanssen er noen av dem) , og her er noen karakteristikker som dukker opp: Brennbare samfunnsproblemer. Velskrevet. Historisk og politisk refleksjon. "
Det å belyse et brennbart og aktuelt tema er det Dalen har gjort. Jeg kan ikke la være å tenke på det nye F-35 flyet som nettopp er ferdig, dritdyrt.. og det er bare det første av flere. Og korrupsjonssaken i Bergen mot ordfører og havnesjefen tilsier at det finnes korrupsjon i toppolitikken, (med forbehold om at de enda ikke er dømt). Men nå skal jeg ikke spekulere mer..
Jeg vil bare si til slutt at Dalens thriller er av det slaget som får meg til å tenke, jeg antar at det også får andre til å tenke.
Sidsel Dalen er en tøff forfatter. En som vi vil måtte regne med fremover. Go girl!
Anmeldelser:
*Nødhjelp er anmeldt i VG v/Sindre Hovdenakk som ikke lar seg berøre av sosialrealisme som han har lest om før, men som synes det som skjer på høyt nivå i romanen fungerer best.
Mer om boka på forlagets hjemmeside HER og Dalens hjemmeside finner du HER
Foto: Aschehoug.no
Sidsel Dalen: Nødhjelp, 381 s
Aschehoug 2015
Kilde: Leseeksemplar
Ps: Vil du lese smakebiter fra andre bøker så ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten