Dess lenger tid det tar fra jeg har lest ut en bok til jeg får skrevet om den, dess vanskeligere er det å skrive. Fordelen er kanskje at det blir et kortere innlegg, at essensen kommer bedre frem. Lindes roman om velferdsstaten har fått mye god kritikk. Forventingene var der. Innfridde de?
![]()
Norsk sokkel er en roman med flere historier. Noen er knyttet sammen ved at personene går igjen. Andre har ikke slike forbindelser. Det alle har til felles er at de viser et bilde av vår norske velferdsstat. Vi møter familier og enkeltpersoner med sine drømmer, forventinger, skuffelser, gleder, sorger og bekymringer på Lillehammer, i Trondheim, i Sogndal, i Skien, på Jessheim og på Kreta. En familefar er redd for at han har kreft, et par får tilbud om fostervannsdiagnostikk, en medavhengig kvinne mister sin identitet da hennes alkoholiserte mann slutter å drikke, en voksen sønn prøver å få sin mor på sykehjem, en NAV-arbeider reiser på ferie til Kreta og synes synd på alle.
Hvert kapittel starter med utdrag av en aktuell lovtekst, forskrift eller offentlige retningslinjer .
Så følger historien.
Jeg liker ideen ved å dele inn boka slik, og knytte den sammen med historier under velferdsstatens honnørord og målsetninger. Men ble det vellykket? Tja.. Ifølge fler kritikere er den det.
Men for meg ble dette en for langsom bok, en for triviell bok. Sikkert mye å kjenne seg igjen i for de fleste, men hvor interessant er dette litterært sett? For meg ble det litt kjedelig med alle hverdagsbeskrivelsene. Noen historier har mer dramatikk og nerve, som historien om NAV-arbeideren på ferie på Kreta (nest sist), samt historien om det alkoholiserte paret, eller den siste om fostervannsdiagnostikk. Den er rørende. Eller om sønnen som ser sin gamle mor blir dårligere og dårligere...
Men Norsk sokkel er nok ikke den boka jeg vil sette høyest av norske romaner i 2015. Beritbok og Bea likte den nok bedre enn meg. Det gjorde også Kleppanrova. Braut med bok sier noe av det jeg også mener:
"Ho problematiserar ikkje velferdsstaten, men skildrar korleis det er å vera ein del av den. "
Og den vet vi jo hvordan er. Jeg føler i alle fall at jeg vil ha mer ut av en bok enn en skildring av tingenes tilstand.
Om Heidi Linde , f. 1973, har utgitt flere romaner og barne- og ungdomsbøker. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø.
Mer om Norsk sokkel HER
![]()
Heidi Linde: Norsk sokkel, 293 s
Gyldendal 2015
Kilde: Leseeksemplar
Norsk sokkel er en roman med flere historier. Noen er knyttet sammen ved at personene går igjen. Andre har ikke slike forbindelser. Det alle har til felles er at de viser et bilde av vår norske velferdsstat. Vi møter familier og enkeltpersoner med sine drømmer, forventinger, skuffelser, gleder, sorger og bekymringer på Lillehammer, i Trondheim, i Sogndal, i Skien, på Jessheim og på Kreta. En familefar er redd for at han har kreft, et par får tilbud om fostervannsdiagnostikk, en medavhengig kvinne mister sin identitet da hennes alkoholiserte mann slutter å drikke, en voksen sønn prøver å få sin mor på sykehjem, en NAV-arbeider reiser på ferie til Kreta og synes synd på alle.
Hvert kapittel starter med utdrag av en aktuell lovtekst, forskrift eller offentlige retningslinjer .
Så følger historien.
Jeg liker ideen ved å dele inn boka slik, og knytte den sammen med historier under velferdsstatens honnørord og målsetninger. Men ble det vellykket? Tja.. Ifølge fler kritikere er den det.
Men for meg ble dette en for langsom bok, en for triviell bok. Sikkert mye å kjenne seg igjen i for de fleste, men hvor interessant er dette litterært sett? For meg ble det litt kjedelig med alle hverdagsbeskrivelsene. Noen historier har mer dramatikk og nerve, som historien om NAV-arbeideren på ferie på Kreta (nest sist), samt historien om det alkoholiserte paret, eller den siste om fostervannsdiagnostikk. Den er rørende. Eller om sønnen som ser sin gamle mor blir dårligere og dårligere...
Men Norsk sokkel er nok ikke den boka jeg vil sette høyest av norske romaner i 2015. Beritbok og Bea likte den nok bedre enn meg. Det gjorde også Kleppanrova. Braut med bok sier noe av det jeg også mener:
"Ho problematiserar ikkje velferdsstaten, men skildrar korleis det er å vera ein del av den. "
Og den vet vi jo hvordan er. Jeg føler i alle fall at jeg vil ha mer ut av en bok enn en skildring av tingenes tilstand.
Om Heidi Linde , f. 1973, har utgitt flere romaner og barne- og ungdomsbøker. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø.
Mer om Norsk sokkel HER
Heidi Linde: Norsk sokkel, 293 s
Gyldendal 2015
Kilde: Leseeksemplar