Mens jeg var på et kursprogram før helga om traumatiserte barn og traumebevisst omsorg, leste jeg på fritiden Ida Hegazi Høyers bok Unnskyld. En bok lovprist av bloggere. En roman om parforholdet mellom jeg og du. Ubehagelig, sterk, og jeg tenkte fort: Hva er det med ham? Hvorfor er han sånn? Hva har han opplevd? Han virker traumatisert på et vis.
Jeg skjønte jo fort at det er noe som ikke stemmer. Det kommer stadige ledetråder, små tegn som lager små brister i det lykkelige parforholdet. Det var forelskelse ved første blikk. De flyttet sammen alt for fort. De visste ingen ting om hverandre. Han sa han studerte filosofi. Hun jobber i barnehage. Hun begynner å stusse på små ting. Hun bekymrer seg over et lite barn, der hun jobber. Et voldsomt barn. Kanskje har han det ikke bra. Så får han seg jobb. Så drar de på besøk hos foreldrene hans. I naturen der i den lille byen er det dyr, gamle dyr som han kjente som barn.
Det er tildels surrealistisk, det som skjer. Det bygger seg opp, gradvis, mer og mer ubehagelig, denne ekle følelsen av at noe ikke er som det skal være. Det er også så spennende at jeg har store problemer med å legge fra meg boka. Selv om den etterhvert ble i sterkeste laget å ha som sengelektyre, greide jeg ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig med den i natt. Heldigvis fikk jeg ikke mareritt. Prøvde å nulle meg ut før jeg sovnet. Men har tenkt en del på boka i dag.
Har tenkt at Ida Hegazi Høyer er en utrolig talentfull forfatter, at hun skriver om noe så vanskelig, og greier å gjøre det sant. Hun greier å bygge opp en stemning, en følelse, mange spørsmål, skildre smerten, de vanskelige doble følelsene når man er fanget i noe.
Jeg-personen anklager seg selv, - men jeg var jo bare 21 år, jeg var jo bare 22, jeg skjønte ikke noe..
Jeg skjønner godt at så mange bokbloggere lovpriser denne romanen. Den er ikke oppskrytt. Den er kjempegod. Men dette er altså ingen feelgoodbok, det er mørkt som i graven, men det gjør godt på en måte likevel å lese noe som er så utrolig bra skrevet.
Smakebit:
"Men for meg var det ubegripelig. Urovekkende ubegripelig. Jeg tenkte ikke som deg. Vi hadde ikke de samme tankene. Jeg ville skutt meg, sa jeg, og det skulle jeg aldri ha sagt.
Hvorfor i helvete ville du ha skutt deg, spurte du. Tror du det er så enkelt? " (s.76)
Mer om boka HER
Intervju med Ida H Høyer om boka i tidsskriftet Psykisk Helse HER
Om forfatteren:
Ida Hegazi Høyer, født 1981. Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka. Hun har utgitt tre bøker. Debutromanen Under verden kom ut høsten 2012, etterfulgt av Ut i 2013. I 2014 kom romanenUnnskyld.
For romanene Under verden og Ut ble Hegazi Høyer tildelt Bjørnsonstipendet i 2014. (Tiden.no)
Andre bloggere:
Tine, Rose-Marie, Elikken, Mellom bokstablene, Siljeblomst, Groskro, Lena(les mye),
Boka lånte jeg på Universitetsbiblioteket på NTNU; Dragvoll.
Ida Hegazi Høyer: Unnskyld, 246 s
Tiden 2014
Smakebiter fra andre bøker kan du finne i spalten Smakebit på en søndag i bloggen Flukten fra virkeligheten.
Romanen er i høyeste grad aktuell som kandidat til Bokbloggerprisen 2014.
Jeg skjønte jo fort at det er noe som ikke stemmer. Det kommer stadige ledetråder, små tegn som lager små brister i det lykkelige parforholdet. Det var forelskelse ved første blikk. De flyttet sammen alt for fort. De visste ingen ting om hverandre. Han sa han studerte filosofi. Hun jobber i barnehage. Hun begynner å stusse på små ting. Hun bekymrer seg over et lite barn, der hun jobber. Et voldsomt barn. Kanskje har han det ikke bra. Så får han seg jobb. Så drar de på besøk hos foreldrene hans. I naturen der i den lille byen er det dyr, gamle dyr som han kjente som barn.
Det er tildels surrealistisk, det som skjer. Det bygger seg opp, gradvis, mer og mer ubehagelig, denne ekle følelsen av at noe ikke er som det skal være. Det er også så spennende at jeg har store problemer med å legge fra meg boka. Selv om den etterhvert ble i sterkeste laget å ha som sengelektyre, greide jeg ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig med den i natt. Heldigvis fikk jeg ikke mareritt. Prøvde å nulle meg ut før jeg sovnet. Men har tenkt en del på boka i dag.
Har tenkt at Ida Hegazi Høyer er en utrolig talentfull forfatter, at hun skriver om noe så vanskelig, og greier å gjøre det sant. Hun greier å bygge opp en stemning, en følelse, mange spørsmål, skildre smerten, de vanskelige doble følelsene når man er fanget i noe.
Jeg-personen anklager seg selv, - men jeg var jo bare 21 år, jeg var jo bare 22, jeg skjønte ikke noe..
Jeg skjønner godt at så mange bokbloggere lovpriser denne romanen. Den er ikke oppskrytt. Den er kjempegod. Men dette er altså ingen feelgoodbok, det er mørkt som i graven, men det gjør godt på en måte likevel å lese noe som er så utrolig bra skrevet.
Smakebit:
"Men for meg var det ubegripelig. Urovekkende ubegripelig. Jeg tenkte ikke som deg. Vi hadde ikke de samme tankene. Jeg ville skutt meg, sa jeg, og det skulle jeg aldri ha sagt.
Hvorfor i helvete ville du ha skutt deg, spurte du. Tror du det er så enkelt? " (s.76)
Mer om boka HER
Intervju med Ida H Høyer om boka i tidsskriftet Psykisk Helse HER
Om forfatteren:
Ida Hegazi Høyer, født 1981. Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka. Hun har utgitt tre bøker. Debutromanen Under verden kom ut høsten 2012, etterfulgt av Ut i 2013. I 2014 kom romanenUnnskyld.
For romanene Under verden og Ut ble Hegazi Høyer tildelt Bjørnsonstipendet i 2014. (Tiden.no)
Andre bloggere:
Tine, Rose-Marie, Elikken, Mellom bokstablene, Siljeblomst, Groskro, Lena(les mye),
Boka lånte jeg på Universitetsbiblioteket på NTNU; Dragvoll.
Ida Hegazi Høyer: Unnskyld, 246 s
Tiden 2014
Smakebiter fra andre bøker kan du finne i spalten Smakebit på en søndag i bloggen Flukten fra virkeligheten.
Romanen er i høyeste grad aktuell som kandidat til Bokbloggerprisen 2014.