Hannah Kent debuterte med denne romanen i 2012, og den ble oversatt til 20 språk og vant flere litterære priser i hjemlandet. Den ble utgitt på norsk i 2014, og fikk mange lovprisninger også her hjemme blant lesere og bloggere. Det kan jeg forstå. Jeg ble selv grepet av boka, og likte den godt. Det er en sterk historie om Agnes Magnusdottir som i 1829 ble dømt til døden på Island for medvirkning til et dobbeltdrap.
![]()
Agnes, Sigga og Fridrik ble dømt for dobbeltdrap , dommen er henrettelse ved halshugging. I påvente av fullbyrdelsen av dommen får Agnes bo på gården hos lensmann Jon Jonsson og hans familie. Den unge presten Toti blir utnevnt til hennes åndelige veileder og er den eneste som vil ha noe med henne å gjøre.
Agnes har en viss tillit til Toti, og åpner seg gradvis og forteller sin historie. Gjennom denne fortellingen, samt avsnitt med Agnes sine egne tanker rulles forhistorien opp, både Agnes sin triste oppvekst, samt dramaet som førte til drapene. Agnes var husholderske og kjæreste med den ene drepte; Natan Ketilsson, en naturlege.
Men er hun skyldig i drap?
Vi får også et godt innblikk i hvordan familien hun bor hos gradvis nærmer seg henne, og hvordan naboene forholder seg til henne. De er ikke milde i sine fordømmelser.
Begravelsesriter er en sterk og velskrevet roman som gjorde inntrykk på meg. Vi får et innblikk i en tid på Island som er fjernt fra vår egen, hvor fattigdom , sosiale forskjeller og barske vintre herjet. Romanene er bygd opp med flere fortellerperspektiv, og sekvensene hvor Agnes tenker, er nydelig og poetisk skrevet, mens andre sekvenser er mer direkte prosaiske. Karakter- og særlig miljøskildringene er knakende gode. Det eneste jeg har å utsette på romanen er at noen av fortellersekvensene, hvor Agnes forteller om sin historie, er litt lange og ikke fullt så spennende, men bærer litt preg av en slags oppramsing, og da daler energien noe. Men det er ikke noe stort problem, men det skiller mellom å kalle romanen bortimot fullkommen til nesten . Fra terningkast seks til fem, kan man si.
Kapitlene innledes med saksdokumener og brev noe som gir romanen et autentisk preg . I etterordet skriver forfatteren om hvilke valg hun har gjort, hva som er fiktivt og fakta, og dommen ligger ved som tillegg.
Begravelsesriter er en roman verdt å lese, og den er ikke så lett å legge fra seg. Agnes Magnusdottir var den siste personen som ble dømt til døden på Island.
Andre som har skrevet om boka:
Tine, Kari, Ina iBokhylla, Linn, Bokelskerinnen
Innlegg jeg hadde om boka med smakebit sist søndag HER
Hannah Kent (1985) er fra Australia.
![]()
Hannak Kent: Begravelsesriter (Burial rites), 364 s (inkl.etterord)
Schibsted 2014
Kilde: Leseeksemplar
Agnes, Sigga og Fridrik ble dømt for dobbeltdrap , dommen er henrettelse ved halshugging. I påvente av fullbyrdelsen av dommen får Agnes bo på gården hos lensmann Jon Jonsson og hans familie. Den unge presten Toti blir utnevnt til hennes åndelige veileder og er den eneste som vil ha noe med henne å gjøre.
Agnes har en viss tillit til Toti, og åpner seg gradvis og forteller sin historie. Gjennom denne fortellingen, samt avsnitt med Agnes sine egne tanker rulles forhistorien opp, både Agnes sin triste oppvekst, samt dramaet som førte til drapene. Agnes var husholderske og kjæreste med den ene drepte; Natan Ketilsson, en naturlege.
Men er hun skyldig i drap?
Vi får også et godt innblikk i hvordan familien hun bor hos gradvis nærmer seg henne, og hvordan naboene forholder seg til henne. De er ikke milde i sine fordømmelser.
Begravelsesriter er en sterk og velskrevet roman som gjorde inntrykk på meg. Vi får et innblikk i en tid på Island som er fjernt fra vår egen, hvor fattigdom , sosiale forskjeller og barske vintre herjet. Romanene er bygd opp med flere fortellerperspektiv, og sekvensene hvor Agnes tenker, er nydelig og poetisk skrevet, mens andre sekvenser er mer direkte prosaiske. Karakter- og særlig miljøskildringene er knakende gode. Det eneste jeg har å utsette på romanen er at noen av fortellersekvensene, hvor Agnes forteller om sin historie, er litt lange og ikke fullt så spennende, men bærer litt preg av en slags oppramsing, og da daler energien noe. Men det er ikke noe stort problem, men det skiller mellom å kalle romanen bortimot fullkommen til nesten . Fra terningkast seks til fem, kan man si.
Kapitlene innledes med saksdokumener og brev noe som gir romanen et autentisk preg . I etterordet skriver forfatteren om hvilke valg hun har gjort, hva som er fiktivt og fakta, og dommen ligger ved som tillegg.
Begravelsesriter er en roman verdt å lese, og den er ikke så lett å legge fra seg. Agnes Magnusdottir var den siste personen som ble dømt til døden på Island.
Andre som har skrevet om boka:
Tine, Kari, Ina iBokhylla, Linn, Bokelskerinnen
Innlegg jeg hadde om boka med smakebit sist søndag HER
Hannah Kent (1985) er fra Australia.
Hannak Kent: Begravelsesriter (Burial rites), 364 s (inkl.etterord)
Schibsted 2014
Kilde: Leseeksemplar