Jeg sitter på toget i skrivende stund, på vei hjem til Trondheim. Jeg er litt sliten og trøtt etter hektiske dager, men mest fordi det ble sent i går på pub-til-pub-runde med Vigdis Hjorth og poeten Torgeir Rebolledo Pedersen. Det var veldig artig, men hektisk. Mer om dette litt lenger ned i innlegget. I dag droppet jeg Lars Mytting, men dro for å høre på Jan Erik Vold på Cafe Stift. Så vidt jeg fikk komme inn da det var stappfullt der også.
Lørdag:
Kjell Westø og Tove Nilsen:
Jeg avsluttet referatføringen i går med Lunsj i Parken. Det neste på programmet som jeg fikk med meg, var Kjell Westø og Tove Nilsen snakke om sine bøker, familiehistorier, ting som går i arv, krigen som går i arv, selv om man ikke var der. Der var det også stappfullt, og siden jeg var sent ute fikk jeg ståplass helt bakerst. Husk til neste gang, vær ute i god tid. Kaldt var det også i sirkusteltet, godt man enda ikke har skiftet til sommergarderoben. Longs, vanter, lue, skjerf, ja alt må til på slike dager. Og paraply. Westøs roman Svik1938 må jeg se å få lest snart. Jeg ble i alle fall inspirert til å lese den nå. Tove Nilsen er det også alltid interessant å høre på. Hun sa at forfatteryrket må være en av de få yrkene det bare er fordeler med å bli eldre, med tanke på livserfaring. Så lenge ledd og syn holder så kan de skrive. Tove snakket også om hukommelse, som hun har fått spørsmål om flere ganger før. Om forfattere har bedre hukommelse enn andre. Hun har kommet frem til at det har de ikke, men de er mer opptatt av hukommelsen, fordi de bruker det de husker i forfatterskapet sitt.
Etter dette traff jeg Elisabeth og vi dro på Peppes og spiste pizza. Der traff jeg Anne Gaathaug og to andre damer fra Kagge forlag, De hadde vært på teater og var mektig imponert over hvor bra det var. Anne sa det var en trønder som sto bak stykket. Hm, at jeg ikke hadde lest programmet godt nok på forhånd kan jeg takke meg selv for, men det stykket, Kinder K, skulle jeg gjerne sett. I programmet kunne jeg etterpå lese at det er en frøyværing, Kristoffer Blindheim Grønskag som har skrevet det, og ja, jeg kjenner foreldrene hans fra den tiden jeg bodde på Frøya. Ergelig… Moralen er: Les nøye også det som ikke handler om forfattermøter.
Pub til pub med Vigdis Hjorth og Torgeir Rebolledo Pedersen.
Etter en hvil på hotellet var det klart for kveldens høydepunkt, Pub til pub med Vigdis Hjorth og slampoeten Torgeir Rebboledo Pedersen. Vi startet på Felix. Selv om vi var ute i god tid, så var det ganske fullt. Heldigvis traff jeg Jorunn, som jeg kjenner fra min første gang på Litteraturfestivalen og skrivekurs på Nansenskolen. På det bordet var det plass til oss tre bokbloggere Elisabeth, Solgunn og meg. Den fjerde, Ingalill, skulle dukke opp på neste pub, Mikrobryggeriet.
Vigdis var i slaget, og fortalte at hun har tjent mye penger på sine ulykkelige forelskelser og kjærlighetsaffærer. Særlig den første, med Jørgen da hun var ti år. Hun sa også at mange tror hun har seg så mye fordi det er så mye sex i bøkene, men det jo motsatt. Fordi kroppen mangler dette, må hun skrive om det, bare derfor.
Vigdis er jo ganske frittalende og morsom, og progesjonen utover kvelden var fin den, og hun holdt seg på beina, skjønt noen hadde bange anelser på første pub. Stadig nye ulykker ble utbrodert om kjærlighetens veier og valser. Og før og etter deklamerte Pedersen sine artige dikt, dog ble de litt for dype en del av dem litt utpå, da tankene ikke helt var på det planet. Når man skal stappe seg inn på en pub , være der en halvtimes tid, skynde seg å drikke en øl eller annet, så blir det fort litt hektisk og oppfyllt kan man si. Men artig var det. Siste stopp etter Nikkers var Haakons Pub, som konferansier Anne Gaathaug kalte Ondskapens hotel. Kommer du deg inn, kommer du deg aldri ut , sa hun. Vel, vi kom oss ut, men det tok sin tid for å si det sånn.
På Haakons kom vi igjen i snakk med Anne og Kaggefolket og fikk hilse på krimforfatter Christer Mjåset som kommer med bok til høsten. Han er lege, og har jobbet på Hitra kunne han fortelle meg. Jeg har jo jobbet på Frøya så vi hadde en del felles kjente viste det seg. Han lurte på hvor mange treff jeg hadde på bloggen min, og det synes jeg var litt rart at han spurte om, men han er vel bare nysgjerrig. Til høsten kommer Det er du som er Bobby Fisher, og Anne reklamerte for harde livet og delte ut smakebiter til alle som ville ha.
Enda en bokblogger dukket opp, Kari fra nord, og hun var der med ei hyggelig venninne, som Solgunn sa var en kjent forfatter. Tenk, jeg koblet ikke navnet Sigrid Merethe Hanssen med noen bok da, men da jeg kom tilbake til hotellet, så fant jeg det ut. Hun har skrevet Sofia, og den boka har jeg jo lest. Joda, den kvelden var slik en festivalkveld skal være, men på et tidspunkt må man jo komme seg i seng. Jeg sier som Vigdis Hjorth, slik hun skrev det i jubileumsoppsummeringen sin, at det er forskjell på å være 33 og 53, når det gjelder utholdenhet på nattelivet. Det skal være sant. Men sent ble det likevel og det merkes i dag.
Søndag
I dag skinte sola faktisk , etter høljregn øs og pøs i dagesvis, det var oppholdsvær og egentlig flott vær til å dra på Blomstervandring på Sigrid Undsets Bjerkebæk, men formen var for skral , jeg orket rett og slett ikke. Ikke orket jeg så mye folk rundt meg heller. Derfor droppet jeg også Lars Myttings foredrag på biblioteket , selv om han er aldri så kjekk. Jeg fikk da noen glimt av han i går, både i Parken og på pubrunden, så det får holde. Akk,ja..
Jan Erik Vold
Men Jan Erik Vold ville jeg ha med meg. Jeg lusket bort til Cafe Stift til klokka to, og der var det så fullt at de ikke kunne /hadde lov til å slippe inn flere. Skuffelse. Like etter at de startet så fikk vi skuffede etternølere komme inn likevel å stå og henge bakerst ved baren. Jeg er glad jeg fikk det med meg. Jan Erik Vold har værr forfatter/poet i 50 år, og det var temaet. Kaja Skjerven intervjuet ham. Han snakket noe om Jens Bjørneboe da jeg kom inn i kafeen, men jeg fikk ikke helt med meg opptakten. Det var noe om stilisme. Han mente at Bjørneboe ikke var noen språklig stilist, at han skrev på det jevne. Men som rettferdighetssøker/skaper var han uovertreffen, derimot. Vold er svært opptatt av stil og form, og språkets muligheter. Når han fikk spørsmål om han ser noen poeter i dag som kan minne om de gode gamle stilistene, ble han svar skyldig. - Ja, det er en, men han er i himmelen nå, sa han. - Arild Nyquist. Ellers var det lite imponerende poesi for tiden, mente han. Mye er middels godt, men ingen store stilister. Og han mente også at lyrikken har dårligere kår enn før, det virker ikke som det har noen litterær verdi generelt sett, heller ikke kritikerne bryr seg nevneverdig om lyrikken.
Vold leste en del dikt, og han er bare fornøyelig når han leser.
Vigdis Hjorth i slaget på Felix
Lørdag:
Kjell Westø og Tove Nilsen:
Jeg avsluttet referatføringen i går med Lunsj i Parken. Det neste på programmet som jeg fikk med meg, var Kjell Westø og Tove Nilsen snakke om sine bøker, familiehistorier, ting som går i arv, krigen som går i arv, selv om man ikke var der. Der var det også stappfullt, og siden jeg var sent ute fikk jeg ståplass helt bakerst. Husk til neste gang, vær ute i god tid. Kaldt var det også i sirkusteltet, godt man enda ikke har skiftet til sommergarderoben. Longs, vanter, lue, skjerf, ja alt må til på slike dager. Og paraply. Westøs roman Svik1938 må jeg se å få lest snart. Jeg ble i alle fall inspirert til å lese den nå. Tove Nilsen er det også alltid interessant å høre på. Hun sa at forfatteryrket må være en av de få yrkene det bare er fordeler med å bli eldre, med tanke på livserfaring. Så lenge ledd og syn holder så kan de skrive. Tove snakket også om hukommelse, som hun har fått spørsmål om flere ganger før. Om forfattere har bedre hukommelse enn andre. Hun har kommet frem til at det har de ikke, men de er mer opptatt av hukommelsen, fordi de bruker det de husker i forfatterskapet sitt.
Etter dette traff jeg Elisabeth og vi dro på Peppes og spiste pizza. Der traff jeg Anne Gaathaug og to andre damer fra Kagge forlag, De hadde vært på teater og var mektig imponert over hvor bra det var. Anne sa det var en trønder som sto bak stykket. Hm, at jeg ikke hadde lest programmet godt nok på forhånd kan jeg takke meg selv for, men det stykket, Kinder K, skulle jeg gjerne sett. I programmet kunne jeg etterpå lese at det er en frøyværing, Kristoffer Blindheim Grønskag som har skrevet det, og ja, jeg kjenner foreldrene hans fra den tiden jeg bodde på Frøya. Ergelig… Moralen er: Les nøye også det som ikke handler om forfattermøter.
Pub til pub med Vigdis Hjorth og Torgeir Rebolledo Pedersen.
Etter en hvil på hotellet var det klart for kveldens høydepunkt, Pub til pub med Vigdis Hjorth og slampoeten Torgeir Rebboledo Pedersen. Vi startet på Felix. Selv om vi var ute i god tid, så var det ganske fullt. Heldigvis traff jeg Jorunn, som jeg kjenner fra min første gang på Litteraturfestivalen og skrivekurs på Nansenskolen. På det bordet var det plass til oss tre bokbloggere Elisabeth, Solgunn og meg. Den fjerde, Ingalill, skulle dukke opp på neste pub, Mikrobryggeriet.
Vigdis var i slaget, og fortalte at hun har tjent mye penger på sine ulykkelige forelskelser og kjærlighetsaffærer. Særlig den første, med Jørgen da hun var ti år. Hun sa også at mange tror hun har seg så mye fordi det er så mye sex i bøkene, men det jo motsatt. Fordi kroppen mangler dette, må hun skrive om det, bare derfor.
Vigdis er jo ganske frittalende og morsom, og progesjonen utover kvelden var fin den, og hun holdt seg på beina, skjønt noen hadde bange anelser på første pub. Stadig nye ulykker ble utbrodert om kjærlighetens veier og valser. Og før og etter deklamerte Pedersen sine artige dikt, dog ble de litt for dype en del av dem litt utpå, da tankene ikke helt var på det planet. Når man skal stappe seg inn på en pub , være der en halvtimes tid, skynde seg å drikke en øl eller annet, så blir det fort litt hektisk og oppfyllt kan man si. Men artig var det. Siste stopp etter Nikkers var Haakons Pub, som konferansier Anne Gaathaug kalte Ondskapens hotel. Kommer du deg inn, kommer du deg aldri ut , sa hun. Vel, vi kom oss ut, men det tok sin tid for å si det sånn.
På Haakons kom vi igjen i snakk med Anne og Kaggefolket og fikk hilse på krimforfatter Christer Mjåset som kommer med bok til høsten. Han er lege, og har jobbet på Hitra kunne han fortelle meg. Jeg har jo jobbet på Frøya så vi hadde en del felles kjente viste det seg. Han lurte på hvor mange treff jeg hadde på bloggen min, og det synes jeg var litt rart at han spurte om, men han er vel bare nysgjerrig. Til høsten kommer Det er du som er Bobby Fisher, og Anne reklamerte for harde livet og delte ut smakebiter til alle som ville ha.
Enda en bokblogger dukket opp, Kari fra nord, og hun var der med ei hyggelig venninne, som Solgunn sa var en kjent forfatter. Tenk, jeg koblet ikke navnet Sigrid Merethe Hanssen med noen bok da, men da jeg kom tilbake til hotellet, så fant jeg det ut. Hun har skrevet Sofia, og den boka har jeg jo lest. Joda, den kvelden var slik en festivalkveld skal være, men på et tidspunkt må man jo komme seg i seng. Jeg sier som Vigdis Hjorth, slik hun skrev det i jubileumsoppsummeringen sin, at det er forskjell på å være 33 og 53, når det gjelder utholdenhet på nattelivet. Det skal være sant. Men sent ble det likevel og det merkes i dag.
Søndag
I dag skinte sola faktisk , etter høljregn øs og pøs i dagesvis, det var oppholdsvær og egentlig flott vær til å dra på Blomstervandring på Sigrid Undsets Bjerkebæk, men formen var for skral , jeg orket rett og slett ikke. Ikke orket jeg så mye folk rundt meg heller. Derfor droppet jeg også Lars Myttings foredrag på biblioteket , selv om han er aldri så kjekk. Jeg fikk da noen glimt av han i går, både i Parken og på pubrunden, så det får holde. Akk,ja..
Jan Erik Vold og Kaja Skjerven på Cafe Stift
Jan Erik Vold
Men Jan Erik Vold ville jeg ha med meg. Jeg lusket bort til Cafe Stift til klokka to, og der var det så fullt at de ikke kunne /hadde lov til å slippe inn flere. Skuffelse. Like etter at de startet så fikk vi skuffede etternølere komme inn likevel å stå og henge bakerst ved baren. Jeg er glad jeg fikk det med meg. Jan Erik Vold har værr forfatter/poet i 50 år, og det var temaet. Kaja Skjerven intervjuet ham. Han snakket noe om Jens Bjørneboe da jeg kom inn i kafeen, men jeg fikk ikke helt med meg opptakten. Det var noe om stilisme. Han mente at Bjørneboe ikke var noen språklig stilist, at han skrev på det jevne. Men som rettferdighetssøker/skaper var han uovertreffen, derimot. Vold er svært opptatt av stil og form, og språkets muligheter. Når han fikk spørsmål om han ser noen poeter i dag som kan minne om de gode gamle stilistene, ble han svar skyldig. - Ja, det er en, men han er i himmelen nå, sa han. - Arild Nyquist. Ellers var det lite imponerende poesi for tiden, mente han. Mye er middels godt, men ingen store stilister. Og han mente også at lyrikken har dårligere kår enn før, det virker ikke som det har noen litterær verdi generelt sett, heller ikke kritikerne bryr seg nevneverdig om lyrikken.
Vold leste en del dikt, og han er bare fornøyelig når han leser.
Her bodde jeg på vandrerhjem og hotell Stasjonen. Veldig sentralt når ma tar toget.
Nå er jeg vel hjemme. Det ble buss for tog fra Dombås, og jeg rakk ikke så skrive ferdig på toget. På bussen sov jeg stort sett. Ingen lesing, annet enn bokmagasiner. Jeg har nå lest for andre gang Vigdis Hjorths oppsummering i anledning festivalens 20-årsjubileum, og det er meget fornøyelig. Det sto en forkortet utgave i Dagbladets bokmagasin forleden. Og hele versjonen finnes i et jubileumshefte festivalstyret har utgitt. Der står det også oversikt over alle festivalene. Jeg fant at at jeg var på festivalen første gang i 2009, og andre gang i 2013. Håper ikke det blir flere år til neste gang. Det er virkelig inspirerende.
Og; beskjed til meg selv: Husk å booke tidlig så jeg får enerom neste gang. Å dele rom med andre fremmede, er ikke noe ok lenger, da jeg våkner for lett av alle lydene når folk kommer, står opp, legger seg, klokker som ringer etc.
Jeg har tatt en del bilder med Sony-kameraet mitt, som jeg skal legge inn i morgen forhåpentligvis. Enn så lenge får dere ta til takke med dårlige mobilbilder.
Innlegg fra tidligere år: