.jpg)
Den unge politietterforskeren Alba er sikker på at det aldri skjer noe i Sundby, det lille tettstedet hun har måttet flytte til etter å ha blitt tvangsoverført til politidistriktet. Hun tar feil.
Småbarnsfaren Leo har flyttet med familien til en idyllisk gård på landet. Han tror det skal hjelpe dem å komme over sorgen etter å ha mistet et barn. Han tar feil.
Marika, kona til Leo, er overbevist om at noe ikke er som det skal være på gården, og at noe fryktelig snart vil skje. Hun får rett.
Låneren er en uhyggelig fortelling om drivkraften til å gjenskape det som er tapt. En spenningsroman i Stephen Kings ånd.
Avdelingen i Sundby som Alba blir tilbudt ledes av den eldre Tore. Han har en annen bakgrunn enn Alba og mer tradisjonelle politifolk. Han var med og startet en avdeling som forsket på paranormale fenomener, noe militæret drev med på 60-tallet og muligens lenger. Jeg kjenner til at det skjedde i USA og Sovjet blant annet. Den gangen fant de aldri svaret på hvorfor en liten jente forsvant, og hvem som tok henne, noe som aldri har sluppet taket på Tore. Han ønsker å innvie Alba i den gamle lukkede saken.
Låneren er en intens og fengslende kriminalroman som virkelig fikk meg hekta fra første side. Boka er både spennende, velskrevet og overraskende skummel – til tider nesten grøsseraktig. Jeg fikk sterke assosiasjoner til både Twin Peaks og Stephen King, med den uhyggelige stemningen som sakte, men sikkert kryper inn under huden.
Handlingen er godt bygget opp, med en spenning som stadig eskalerer. Sidene bare flyr avgårde. Grebe og Persson skaper en atmosfære av mystikk og ubehag, der det usagte ofte er like skremmende som det som faktisk skjer. Karakterene føles levende og ekte, med nyanserte psykologiske skildringer som gir dybde til fortellingen.
Plottet byr på flere uventede vendinger, og jeg satt stadig med en følelse av at noe lurer i skyggene – en uro som holdt seg gjennom hele boka. Det er sjelden jeg finner en krimroman som både underholder og samtidig gir en så intens stemning, men Låneren klarte det. Jeg koste meg virkelig med denne boken, til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – den mørke og forstyrrende tonen.
Smakebit:
Anbefales på det varmeste for alle som liker krim med en ekstra nerve av uhygge!
Terningkast 5.