Vekten av vindblåste trær kretser om to mennesker. En far ligger på sykehuset, i en tilstand mellom liv og død. Samtidig kretser diktene også om vennen Magnus. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis, er han ikke lenger det.
Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og fellesskap, om ensomhet og brudd og om reisene, fedrene og lengselen etter verden.
Diktene veksler mellom da Jeg´et sitter ved fars sykeleie og minnene fra tidligere da han var barn, ungdom, voksen. Det er forholdet til faren, glimt som dukker opp, men mest minner om vennene, da særlig Magnus som han hadde et nært forhold til. Gradvis forstår vi at det er noe med Magnus, og at Jeg har en dyp sorg over tapet av vennen som valgte bort livet for tidlig, som før dette tid ble alvorlig psykisk syk og forsvant for han på en annen måte.
magnus har kastet terninger i hele sommer
han har solgt sykkelen, stereoanlegget
han har sluttet å spise kjøtt
kvittet seg med alle hvite klær
dekker vinduene med gardiner
lakener, pappesker
han går ikke ut
om nettene banker naboene på døra hans
Minner fra en ferietur i Asia med vennene, dykkerturer, andre turer, Japan, Barcelona, Bosnia.
Om fedrene som har andre fedreland og kom til Norge fra krigsherjede land Europa. Bosnia blir ofte nevnt.
I tillegg til poesien i setningene, rytmen og fortellingen ble jeg opptatt av formen, hvordan diktsamlingen ble komponert med symboler, billedbruk, gjentagelser og elegante overganger.
Det er også tidvis noe drømmerisk over diktene, så halvsover Jeg og de andre, går ut og inn av drømmer og virkelighet. Jeg lurte også på om Jeg følte at han og Magnus, samt vennen kalt kark gled inni hverandre en stund her ( s.57-60) , kanskje gjorde det det for Jeg, som både var i sorg og en drømmetilstand.
Det er mye å sitere i denne boka, men jeg anbefaler at du leser den selv. Vekten av vindblåste trær er en en nydelig diktsamling om forholdet til en elsket far og en elsket bestevenn. Om kjærlighet, tap og sorg. Den kan med fordel leses flere ganger. Nyt språket, ta inn stemningen.
Jeg vil gjerne avslutte med noen strofer til:
å dykke er litt som å dø, sier magnus
alle problemer forsvinner
det er bare meg og havet
meg og fiskene og sjøgresset
og kanskje er det ikke som å dø
men livet
på sitt mest konsentrerte
Les gjerne mer om boka og hva anmelderne sier på forlagets hjemmeside her
Andre bøker jeg har lest av Thomas Marco Blatt her:
* Varsjøen (roman 2016) og Tiden er ilden vi brenner i (roman 2018)
Thomas Marco Blatt: Vekten av vindblåste trær, 69 s
Kolon forlag 2024 (leseeksemplar fra forlaget)