Jeg har ikke lest noe av Helle Helle før, så jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg egentlig da jeg satte i gang med den siste boka hennes. Hvis du vil har fått strålende anmeldelser, og det kan ofte slå litt galt ut for meg i forhold til forvnetninger som blir for høye. Det tror jeg de ble i dette tilfellet også. Jeg har brukt en uke på denne lille romanen, lest litt nå og da. Det skal sies at det har vært en veldig travel uke, og lite tid og ro og konsentrasjon til å lese. Så kanskje er det ikke Helle Helle sin skyld, kanskje bare omstendighetene. Eller så er det bare det at jeg ikke er så superbegeistret for slike rolige bøker hvor det ikke skjer noe særlig. Kanskje liker jeg best bøker med mer intensitet, driv, mer konflikt.
![]()
Forlaget om boka:
![]()
Forlaget om boka:
Roar, 48 år, er ute på sin første løpetur i skogen, men finner ikke veien tilbake. Han møter en annen løper, en kvinne som også har gått seg vill. Mørket faller, og de to må tilbringe natten sammen der ute i skogen. De fryser, har gnagsår og er uten mat og drikke.
De finner en gapahuk der de kan overnatte. Skogen er mørk og full av lyder. For å få natten til å gå begynner de to å snakke sammen, og en avgrunn av ulevd liv kommer til syne.
Med Hvis du vil serverer Helle Helle et kammerspill for to personer. Komisk og alvorlig, med en sterk undertone av vemod og tomhet, i Helles umiskjennelige ordknappe, dirrende språk.
Mer HER
Sånn litt i ettertanken, så er det jo forsåvidt en interessant historie. Han treffer på henne i en skog og de begge har gått seg vill og må tilbringe natta sammen. Og hva skjer da? Det kan jeg selvsagt ikke røpe. Men det skjer jo noe, og så begynner de å snakke sammen og vi får høre litt om hennes fortid, om et forhold blant annet og noen venner i et kollektiv, som er ganske spennende å lese om.
Nei, jeg sier ikke at boka er dårlig, jeg sier vel bare at den ikke ble så mye som jeg trodde den skulle bli. Jeg måtte bla en del tilbake og skummet gjennom den på nytt etter første gjennomlesing, men likevel så leser jeg den kanskje på nytt igjen senere, en gang. Jeg har også lest den sakte. Jeg ønsker å forstå hvorfor Hvis du vil er blitt nominert til Nordisk råds litteaturpris 2015, rett og slett.
Jeg har lest flere intervjuer med Helle Helle om denne boka og flere anmeldelser, og hun sier at hun bruker lang lang tid på hver enkelt setning. Noen beskriver henne som en minimalistisk mester. Jeg liker godt at forfattere greier å si mye på få ord, det er nok av dem som bruker alt for mange ord og skriver for langt. Så kanskje ble historien bare litt for treg for meg, rett og slett, for detaljert i sin enkelhet, om tyggegummi og snøring av skolisser.
Her er en smakebit:
Jeg går ofte med en sånn undring, eller kan det være en uro, uten å klare å plassere den. Jeg har dessverre ingen andre eksempler på stående fot nå, hvor ugken far tidligere gir fra seg et desperat skrik i det fjerne. Det er noe som uroer meg nå, og jeg vet ikke hva. Kanskje den bortkomne tyggegummien. (s.26)
Andre bloggere:
Foto: Hellehelle.net
Boka fikk jeg av forlaget som en overraskelse før påske. Takk til dem, det var veldig hyggelig. Omslaget er skikkelig lekkert, og bokmerket likeså.
Helle Helle: Hvis du vil, 141 s
Forlaget Oktober 2015
Siden det er søndag lenker jeg innlegget til Maris blogg Flukten fra virkeligheten og spalten Smakebit på søndag. Der kan du finne smakebiter fra andre bøker også. Ha en fin søndag!