Ingvill Hekne har gjort suksess med sin diktsamling Vi fødte aldri de barna, med gode anmeldelser i aviser og hos bokbloggere. Det er det ikke alle debutanter forunt. Tiden norsk forlag gir ofte ut spennende diktsamlinger, og denne er av dem, som jeg synes skiller seg ut i mengden. Jeg leste boka på ferie på Rhodos nettopp, og ble sugd inn i historien om heksa, mora og hora.
Forlaget om boka:
Hvor mange måter går det an å være kvinne på?
I Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må ta stilling til utallige valg. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er Heksa, Hora eller Mora
Vi fødte aldri de barna er en drivende, dampende diktdebut - et kampskrift for valgfriheten.
Hekne har et slående, suggererende språk . Diktsamlingen er en slags historie fra fødsel til død, med kvinnens roller gjennom historien og livet. Det er noe forutbestemt over dette, virker det som. Det er så vanskelig å være den man egentlig er, når man blir presset inn i en form fra fødselen, kanskje unnfangelsen av. Kvinneroller som er formet gjennom flere generasjoner.
Rollene vi møter er Heksa, Hora og Mora og innimellom Barnet. De viser oss forskjellige måter å møte verden og livet på, og hvordan kvinner kan veksle mellom dem. De er arketyper av kvinnerollen.
Som nevnt ble jeg sugd inn i boka. Spåket er rått, tidvis slår ordbildene meg hardt i magen. Det er gjenkjennbart. Som kvinne som har levd en stund har jeg nok både vært og har møtt disse rollene i forskjellige forkledninger. Hvis man skal innvende noe her, så er det sterk slagside på kvinnens trange kår for livsufoldelse siden rollene er tegnet opp fra så tidlig av. At menn også presses inn i et tidlig rollemønster, er imidlertid ikke tema for denne diktsamlingen.
Hekne er en spennende debutant, som jeg gjerne følger videre. Anbefales!
Utdrag fra boka:
Heksa får være en kropp som virker eller ikke virker
Mora gir bort sin
Hora er sykt fin
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
med tvang gjør menn oss til kvinner, kravløse og formløse
kvinner,det kler oss, vi kler oss slik de måtte ønske.Vi
blir runkesokken,væsken i munnviken,dampen i bilene.Vi
voldtas for å passe inn i vitsene,filmene,prøverommene,
helgeplanene. vi voldtas for å formere dem, for å bli
fødemaskiner eller drapsmaskiner,eller de må henrette oss,så
vi omsider holder kjeft.
-------
vi lærer raskt at det er de som sier ifra som får skylda,så vi
snakker om andre ting,fyller kroppen med smirnoff ice og
skitten pikk, slutter å ta bussen,slutter å shoppe, slutter å
sove, disiplinerer kroppen med brennende vann, men kroppen
adlyder ikke,den lager mareritt og skrekkfilm,den svetter og
får ikke puste,den må vaskes hele tiden, og så sprekker vi og
mødrene får vite og politiet får vite og vi fyller rettsaler med
guttastemning,lukten av axe og furede fedre, og vi lærer at
vi er horer, sjuke i huet, rusa og upålitelige, at vi burde sagt
ifra før
-------
Diktene ble med til Rhodos nylig. Her leser jeg mens jeg venter på en venn på Amaryllis bar og restaurant i Rhodos by.
Og her leser jeg på verandaen på hotellet i Khalithea i skyggen. Det var ekstremt varmt på Rhodos denne tidlige uka i juni. Men diktene fenget, så det gikk likevel fint å lese.
Ingvill Hekne er utdannet psykolog, født 1992. Hun har tidligere gitt ut en boksingel.
Ingvill Hekne: Vi fødte aldri de barna, 100 s
Tiden norsk forlag 2024
Leseeksemplar fra forlaget
