Jeg har lest noen bøker av Jon Fosse tidligere, og har siden det ønsket å lese flere av ham. Jeg ble på nytt inspirert da han vant Nobelprisen i høst for Septologien. Samlaget ga da ut en ny serie i heftete utgaver som kalles Nobelserien. Jeg har kjøpt et par av dem, de er fine. Nå har jeg lest Morgon og kveld opprinnelig fra 2000, mens min utgave er fra 2024. Mange mener at dette er den boka det anbefales å starte med hvis man ikke har lest Fosse fra før. Det har ikke jeg en formening om, men jeg har tatt til meg anbefalingene om at dette er en lesevennlig og god bok.
Forlaget om boka:
Morgon og kveld er ein uvanleg vakker roman om sjølve grunnvilkåra her i livet. Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. På sitt særeigne vis skildrar Jon Fosse ytterpunkta i eit menneskeliv. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.
Morgon og kveld er en spesiell roman, som starter med Johannes fødsel og fortsetter den dagen han dør. Johannes er fisker som sin far, hans kjære Erna er død, det samme med hans gode venn Peter. Han har noen voksne barn, men Signe er den som bor nærmeste og ofte besøker han.
Den siste dagen I Johannes liv kjenner han en merkelig følelse , han føler seg som en ungdom i kroppen og begynner å se ting. Han møter Peter som vil ha han med på fiske, og til og med Erna møter han. Han synes det er rart, fordi de er døde, men i neste øyeblikk godtar han det, og blir med Peter på krabbefiske. Det som hender Johannes denne dagen skjer i et merkelig skjær av uvirkelighet. Og det er vel akkurat det det er. Uvirkelighet der han er på vei til den andre siden. Symbolsk i Peters båt.
Dette er også Fosses måte å bruke magisk realisme på, tenker jeg. Hørte på et foredrag i høst (Fosse for dummies av Janne Stigen Drangsholt ) at han hadde og har stor sans for latin-amerikansk magisk realisme, og at han har innsmett av det i eget forfatterskap.
Jeg tenker også at dette er en åndelig og bibelsk roman, med klassiske navn fra bibelen; Johannes og Peter, ikke akkurat nøytrale navn i en slik sammenheng, og overgangen til den andre siden. En ateist ville ikke ha brukt en slik skildring i en roman.
En roman, som i sin enkelhet fikk meg til å undre. Ikke at tankene er fremmede for meg, men fordi Fosses måte å skrive frem Johannes liv og død på, ga meg noe å tenke på.
Fascinerende.
Annet av Fosse jeg har blogget om:
Andvaketrilogien (Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd)
Jon Fosse: Morgon og kveld, 137 s
Samlaget 2000/2024
Kjøpt selv