Da vi var yngre er nummer på 100 på lista mi av leste bøker i år. Det fortjener et blogginnlegg, også fordi boka er knallgod og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har haglet superlativer på insta og facebook, men greier nok å skrive noen ord her også, fordi bok og forfatter fortjener det.
Hvilken debutant opplever sånt her til lands? Det blir man jo nysgjerrig på. Ofte kan jeg miste litt interesse hvis en bok blir voldsomt hypa, men her var det noe som trakk, både tema og et-eller-annet.
Jeg lastet ned e-bok og lydbok fra Aschehougs nettside (LESEEKSEMPLAR/REKLAME), og satte i gang. Først med e-boka, men gikk raskt over til lydboka, og den var en fulltreffer. Språket er det vi kaller kebanorsk, litt uvant å lese før man kommer inn i det, men med lydboka lest av forfatteren selv fikk boka rette scwungen og uttalen.
Kapitlene er korte med korte overskrifter, nærmest som kortprosa, men ganske snart finner man tråden. Ivor er hovedperson i en kameratgjeng på fire, Arjan, Marco og Jonas, de er unge og i drift og ikke blant byens beste barn. De går mer eller mindre på skolen, først ungdomskolen, og ruser seg stadig mer og mer, etterhvert på alt mulig av stoffer. Gutta blir stadig tøffere og mer avhengige, noe de ikke skjønner før det er for sent. Jonas har det dårlig hjemme, han bor hos den voldelige faren og lillebroren hos mora. Ivor forteller om dagene deres, som snubler avgårde, om skolen som de går eller ikke går på, om forelskelse i ei strait jente, og det er mye dopsnakk. De begynner på videregående, og det går utfor med noen av dem. Han mister bestemora si- Baba- som han er så glad i, og etterhvert flere venner og bekjente i overdose.
Språket er rått, direkte, med mye slang og en del knallgode setninger og ordspill. Jeg måtte spille av flere av dem gjentatte ganger..
som feks.. (tok dette i farta fra hukommelsen)
.., det var snø i bakken og i nesa..
... Om livets skole; stryker du der, stryker du med..
Og mange flere.
Romanen er tidvis poetisk, som lyrikk, og kan minne om Yahya Hassan, men likevel er det helt eget. Tematisk kan det minne om noe fra Maria Navarro Skarranger og Maria Kjos Fonn. Det er Oslos underverden, det mørke ungdomsmiljøet vi snakker om her, en del av den ungdomskulturen de fleste av oss ikke har så mye innsikt i. Men også her er det varme vennskap og drømmer om en annen fremtid, men håp det har de ikke så mye av.
Det er sterkt. Det er rått. Det er godt. Det er trist. Det er berørende. Det er også morsomt.
Lytt til lydboka der han leser selv.
Jeg er virkelig spent på hva Oliver Lovrenski vil drive det til framover. Han er unektelig et litterært talent, og knapt 20 år gammel. (født 2003) Lovrenski kjenner miljøet godt, har vært en del av det, og det merkes at han skriver med ekte kjennskap. Jeg håper virkelig at forlaget og folk rundt han tar vare på han så han får utvikle seg i fred og ro.
Jeg leser at det i papirboka og antagelig e-boka er ordliste bark for slangordene og dopet. Det er det ikke i lydboka. Kan være greit å vite.
Anbefales på det sterkeste!
Les gjerne anmeldelsen i VG, med flere sitat-eksempler..
Oliver Lovrenki: Da vi var yngre, 239 s
Aschehoug 2023
Lese/lytteeksemplar
..