Vår evne til å konsentrere oss er i fritt fall. Collegestudenter i USA klarer nå i gjennomsnitt å holde fokus på én oppgave i 65 sekunder, og kontormedarbeidere kun i tre minutter. I Stjålet fokus legger den internasjonale bestselgerforfatteren Johann Hari ut på en langstrakt reise for å snakke med verdens ledende eksperter og finne ut hvorfor dette skjer med oss – og det han konkluderer med er at alt vi trodde vi visste om dette feltet er feil.
Vi tror vår manglende evne til å konsentrere oss er våre egen personlige falitt – en skavank ved hver og en av oss. Det er det ikke. Dette har blitt gjort mot oss – av mektige eksterne krefter – og det har blitt gjort over tid. Vårt fokus har blitt stjålet fra oss.
Hari oppdager at det finnes tolv dypereliggende årsaker til denne krisen, og han viser oss hvordan han oppdaget det gjennom en engasjerende reise – en ferd som tar ham fra Silicon Valley-avhoppere, til vetrinærer som diagnostiserer hunder med ADHD, fra en favela i Rio der alle har mistet konsentrasjonen på en spesielt surrealistisk måte, til et kontor på New Zealand som oppdaget en bemerkelsesverdig teknikk som ga deres ansatte konsentrasjonsevnen tilbake.
For viktigst av alt er dette en bok som viser oss hvordan vi kan gjenvinne vårt fokus, dersom vi bestemmer oss for å kjempe for det. Svarene vil både overraske og engasjere deg. Dette er en bok om vår pågående oppmerksomhetskrise ulik noen annen du har lest.
Stjålet fokus havnet i 2022 på listene over årets beste sakprosabøker hos både The Financial Times og The Wall Street Journal.
Vi har vel alle merket det i større eller mindre grad, en avhengighet av smarttelefon, sosiale medier, scrolling i tide og utide. Flere merker dårligere konsentrasjon, og hukommelse. Mange greier ikke å lese lengre tekster eller en bok lenger. Det er ikke noe rart, fordi stadige avbrytelser gjør noe med hjernen. Samt at disse dingsene er designet for å gjøre oss avhengige, sammen med sosiale medier som Facebook, Twitter, Tik-tok , Instagram med mer.. alt skal gå raskere, kjappere, fortere... Hari viser oss at det er mer skremmende enn det vi kanskje aner. Og at vi ikke greier å gjøre noe med dette alene. Noe kan vi gjøre, men langt fra alt.
I starten av boka reiser han bort på et avsideliggende sted uten tilgang til smartmobil og internett. Etter kort stund fikk han fysiske abstinenser og store konsentrasjonsproblemer. Han opplevde å være mye mer avhengig enn han trodde. Men det gikk over, han var der i tre måneder og lærte mye av det. Greide han å klare seg uten når han kom hjem, eller greide han å kontrollere bruken på en annen måte enn før? Det får vi svar på i boka.
I tillegg til denne type avhengighet, tar han for seg andre områder i samfunnet som påvirker oppmerksomheten negativt. Det gjelder bruken av medisiner, ADHD-bølgen, hyppig diagnostisering og medisinering av urolige barn og dyr (ja, vi snakker USA her), feilernæring med stor grad av ultraprosessert mat fra tidlig barndom med mer. I Storbrittania har det vært en sterk økning av fedme blant barn, blant annet. ( NRK viste et program om dette for et par uker siden ) Søppelmat gjør noe med både hjernen og kroppen. Økende forurensing, stadig dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet påvirker også. I mange byer og land rører man seg nesten ikke, man kjøres/kjører hit og dit. Er innesperret på en måte.
Hari har skrevet en bok med en helhetlig tilnærming til hva som ødelegger oppmerksomheten vår, hvor mange faktorer spiller inn og at vi virkelig er på ville veier, hvis vi som samfunn ikke gjør noe med dette. Han mener at vi kan gjøre noe selv, men mest av alt er det myndighetene som må bestemme en endring.
Dette er som sagt en bok til å bli skremt av, en utvikling vi ikke vil ha, antar jeg. Jeg fikk i alle fall lyst til å låse inn og kaste mobilen for en stund, samtidig vet jeg at det ikke gir noen mening hvis jeg vil være en del av samfunnet. Går det an å stoppe opp? Si nei til flere apper og digitale krav om alt mulig? Hvordan regulere seg? Det er lenge siden jeg valgte å slå av varsler og lyd på det meste av apper på mobilen, men det monner lite i det lange løp. Selv om jeg i alle fall prøver å gjøre det jeg kan for at mobilen ikke helt skal ta styringa eller ødelegge meg med alle forstyrrelsene. Kanskje må jeg gå tilbake til analogt kamera, kutte ut mobilen som kamera? Jeg sluttet jo helt å ta bilder med systemkamera da de nye gode smartmobilene kom. Så lettvint, så lett å bli avhengig, siden den brukes til alt. Kanskje man må finne sine oaser, måter å bruke mobilen mindre på. Velkjente råd er å legge den bort, sette av en viss tid pr dag til sosiale medier, men når mobilen og internett brukes til alt fra å ta buss, lese aviser, mail, HelseNorge, mobilbank, Vipps, tilbud, kart, etc, hva da? Noe jeg er helt sikker på, er at det for meg er sunt å unngå den skjermbruken jeg kan, som å lese papirbøker og ikke e-bøker, papiraviser istedet for nettaviser.. aberet er prisen. Men uansett, så tar jeg meg i å få utslag av scrollesyken rett som det er. Å bli bevisst bruken sin, hjelper da også på, for å få til en endring, håper jeg.
Les og tenk, bli skremt og vis.:)
Johann Hari: Stjålet fokus, 350 s
Leseksemplar fra Cappelen Damm 2023 og lydbok fra Bookbites
