Å si at en bok om tvangslidelser er morsom, høres kanskje merkelig ut. Tar man ikke temaet alvorlig? Ved å lese Anja H. Hagelunds debutroman kan man faktisk ta seg i å le av mange absurde situasjoner. Men så har forfatteren selv lagt opp til å bruke mye humor. Hadde det ikke vært for at forfatteren selv har egenerfaring med tvangslidelse og psykiatrisk behandling, kunne man kanskje tro at hun tullet. Men neida, dette er blodig alvor.
![]()
Romanen handler om Erika som blir innlagt på psykiatrisk sykehus for selvmordsfare og tvangslidelse. Hun får et nært forhold til Ole, lege og behandler. Hun skal være der i ni måneder, og etter en periode skal hun bo mest hjemme, men komme på sykehuset i korte perioder, for så å bli helt utskrevet.
Vel utskrevet kommer hun i snakk med en sær nabo, Sigarmannen, som mekker biler og ikke liker folk. Gradvis blir de venner.
Boka er skrevet i et enkelt språk, kanskje mer naivistisk, sånn som Erlend Loe skriver? Jeg har ikke lest så mye av Loe, men tenker at det ligner litt på den stilen. Hagelund bruker mye humor, og beskriver tanker, følelser og situasjoner slik at jeg flere enn en gang humrer og ler, og trekker på smilebåndet. Erika liker ikke å bli fortalt ting av legen og behandlere, og prøver å late som hun vet det meste. Hun leser tunge psykologibøker for å vise at hun kan mye om psykologi generelt og kognitiv adferdspsykologi, som hun briljerer med overfor Ole og andre behandlere. Hun leser bøker om biler for å briljere overfor Sigarmannen. Som innlagt gjør hun mye rart, som for eksempel å låse seg inn på kontoret hvor hun bestiller førti gummibåter. Erika er ganske direkte mot folk rundt seg, og det blir mange tankevekkende situasjoner rundt dette, som her på besøk til Sigarmannen etter at han vært syk en stund:
""Hvorfor er det så rotete her?"
Han ser ned i bakken og svarer at han ble så frisk at han klarte å rote, men ikke å rydde. Man må være mye friskere for å rydde enn å rote. Det er en uskreven regel." ( s.175)
Romanen gir oss et innblikk i Erikas tvangslidelse og ensomhet, men om forholdet til Ole, en lege som virker å være på sykehuset døgnet rundt, er så realistisk tviler jeg på. Skjønt det kan godt oppleves slik fra Erikas ståsted. Og Ole kan være en av de leger og behandlere som bryr seg ekstra mye om pasientene sine. Han blir også etterhvert en svært anerkjent lege med stor kunnskap om tvangslidelser, og jeg får automatisk assosiasjoner til Post 4, på Østmarka sykehus, St.Olavs hospital i Trondheim og tidligere psykolog Bjarne Hansen som ledet den suksessrike posten, som nå skal legges ned. ( for uinnvidde, så gikk det et program på TV3 for et par-tre år siden som het Psyk Forvandling, som viste behandling av pasienter med tvangslidelser på posten) Anja H. Haglund har sagt i et intervju i Adresseavisen at hun har brukt biter fra mange leger, psykologer og behandlere i sine karakterer, og det er ingen spesielt hun modellerer. Hun sa også i samme intervju at hun ikke hadde greid å skrive denne boka uten å ha brukt humor.
Å ha alvorlige tvangslidelser som begrenser livet ditt slik at du ikke greier å gå ut, ikke greier å gjennomføre studier, eller være i arbeid, kan være vanskelig å forstå. Å lese Med himmelen under oss, kan gi oss mer innsikt. Både Erika og Sigarmannen er fine karakterer, og samspillet mellom dem og mellom Erika og Ole, beskrives med en lett og følsom penn. Romanen er absolutt en hederlig debut.
Anja H. Hagelund, født 1987, er opprinnelig fra Trondheim, oppvokst på Risvollan. Hun bor nå i Oslo. Mer om romanen HER Intervju med forfatteren i Adresseavisen (under betalingsmur)
Jeg har ikke funnet noen anmeldelser eller blogginnlegg på nett om boka. Har du skrevet noe, så legg det gjerne inn i kommentarfeltet under. Jeg har lest anmeldelse av boka i Adresseavisas papirutgave , som var ganke bra, med terningkast fire.
Oppdatert: Sissel har blogget om boka.
![]()
Anja H. Hagelund: Med himmelen under oss, 180 s
Liv forlag 2015
Kilde: leseeksemplar
Romanen handler om Erika som blir innlagt på psykiatrisk sykehus for selvmordsfare og tvangslidelse. Hun får et nært forhold til Ole, lege og behandler. Hun skal være der i ni måneder, og etter en periode skal hun bo mest hjemme, men komme på sykehuset i korte perioder, for så å bli helt utskrevet.
Vel utskrevet kommer hun i snakk med en sær nabo, Sigarmannen, som mekker biler og ikke liker folk. Gradvis blir de venner.
Boka er skrevet i et enkelt språk, kanskje mer naivistisk, sånn som Erlend Loe skriver? Jeg har ikke lest så mye av Loe, men tenker at det ligner litt på den stilen. Hagelund bruker mye humor, og beskriver tanker, følelser og situasjoner slik at jeg flere enn en gang humrer og ler, og trekker på smilebåndet. Erika liker ikke å bli fortalt ting av legen og behandlere, og prøver å late som hun vet det meste. Hun leser tunge psykologibøker for å vise at hun kan mye om psykologi generelt og kognitiv adferdspsykologi, som hun briljerer med overfor Ole og andre behandlere. Hun leser bøker om biler for å briljere overfor Sigarmannen. Som innlagt gjør hun mye rart, som for eksempel å låse seg inn på kontoret hvor hun bestiller førti gummibåter. Erika er ganske direkte mot folk rundt seg, og det blir mange tankevekkende situasjoner rundt dette, som her på besøk til Sigarmannen etter at han vært syk en stund:
""Hvorfor er det så rotete her?"
Han ser ned i bakken og svarer at han ble så frisk at han klarte å rote, men ikke å rydde. Man må være mye friskere for å rydde enn å rote. Det er en uskreven regel." ( s.175)
Romanen gir oss et innblikk i Erikas tvangslidelse og ensomhet, men om forholdet til Ole, en lege som virker å være på sykehuset døgnet rundt, er så realistisk tviler jeg på. Skjønt det kan godt oppleves slik fra Erikas ståsted. Og Ole kan være en av de leger og behandlere som bryr seg ekstra mye om pasientene sine. Han blir også etterhvert en svært anerkjent lege med stor kunnskap om tvangslidelser, og jeg får automatisk assosiasjoner til Post 4, på Østmarka sykehus, St.Olavs hospital i Trondheim og tidligere psykolog Bjarne Hansen som ledet den suksessrike posten, som nå skal legges ned. ( for uinnvidde, så gikk det et program på TV3 for et par-tre år siden som het Psyk Forvandling, som viste behandling av pasienter med tvangslidelser på posten) Anja H. Haglund har sagt i et intervju i Adresseavisen at hun har brukt biter fra mange leger, psykologer og behandlere i sine karakterer, og det er ingen spesielt hun modellerer. Hun sa også i samme intervju at hun ikke hadde greid å skrive denne boka uten å ha brukt humor.
Å ha alvorlige tvangslidelser som begrenser livet ditt slik at du ikke greier å gå ut, ikke greier å gjennomføre studier, eller være i arbeid, kan være vanskelig å forstå. Å lese Med himmelen under oss, kan gi oss mer innsikt. Både Erika og Sigarmannen er fine karakterer, og samspillet mellom dem og mellom Erika og Ole, beskrives med en lett og følsom penn. Romanen er absolutt en hederlig debut.
Anja H. Hagelund, født 1987, er opprinnelig fra Trondheim, oppvokst på Risvollan. Hun bor nå i Oslo. Mer om romanen HER Intervju med forfatteren i Adresseavisen (under betalingsmur)
Jeg har ikke funnet noen anmeldelser eller blogginnlegg på nett om boka. Har du skrevet noe, så legg det gjerne inn i kommentarfeltet under. Jeg har lest anmeldelse av boka i Adresseavisas papirutgave , som var ganke bra, med terningkast fire.
Oppdatert: Sissel har blogget om boka.
Foto: adressa.no
Anja H. Hagelund: Med himmelen under oss, 180 s
Liv forlag 2015
Kilde: leseeksemplar