Jeg har lest diktsamlingen Elskede grøftekant, og vil gjerne tipse om den, da det er en morsom og lett tilgjengelig diktsamling som angår absolutt alle, siden vi alle bor i og har et forhold til vår kommune. Å skrive dikt om kommunen høres kanskje litt grått og trist ut, men det er det ikke i Gro Dahles frodige fantasi, kunnskap og språk.
Kommunen har ansvaret for oss fra vugge til grav og Dahle tar for seg hele livsløpet. Kommunen her er personifisert som et slags vesen på godt og vondt, men diktene tar også for seg enkeltmennesket i hverdag, fest, sorg og glede. Alle typer innbyggere har en plass i denne boka. Diktene er enkle i form, enkle i den forstand at de er lett tilgjengelige, lett å lese, og gir gjenkjennelse for oss alle. Det er jordnært, om trær, maskiner, dyr, insekter, funksjoner , bygninger, veier og folk, men også krydret med Gro`s frodige fantasi som noen ganger beveger seg ut over det materielle, som feks her i dikt om de døde:
Siste dikt i kapittel 10, De døde er sjelden langt unna. Trykk på bildet for å få det skarpere.
Dette kapitlet var det sterkeste i boka, synes jeg. Det berørte ekstra. Her er det gjenklang som pårørende med gamle foreldre også: ( Dikt nr 2 under)
Her er flere smakebiter, slik at man ser litt variasjon.
Det er 11 kapitler i boka med forskjellige temaer og overskifter. Må bare ta med et par korte smakebiter til:
...
De døde skal ingen steder.
Det er kommunen som eier dem nå.
De sitter i de store trærne
og dingler med føttene.
... (s114)
..
Kjærligheten er ikke for de lettskremte,
men for de seige og utholdende,
for de som ikke gir seg med det første,
for de som klorer seg fast,
de som henger etter fingertuppene.
... (s. 141)
Dette får holde. Håper noen finner noe de liker her, for dette er en bok jeg trygt anbefaler videre. Boka skal jeg kjøpe når det kommer i salg en gang. Denne kan man godt lese i flere ganger. Kanskje bruke i flere anledninger også.
Enjoy!
Gro Dahle: Elskede grøftekant, 179 s
Cappelen Damm 2022
lånt på bibliotelet