Det var så trist å lese at Nils Chr. Moe-Repstad døde i fjor, alt for ung. Han rakk så vidt å få utgitt Devon, som er hans siste diktsamling. Repstad var en kritikerrost lyriker. jeg liker diktene hans veldig godt. Jeg har ikke lest alle de 12 samlingene, men jeg har lest den tykke Wunderkammer. En nydelig og fascinerende diktsamling, med stort volum og bredde. Jeg liker spesielt kombinasjonen mellom det jordnære, stofflige og det metafysiske, og så skrev han himla bra lyriske setninger og gode komposisjoner. Repstads dikt er nok det mange vil kalle litt uforståelige, muligens tildels merkelige, det et langt fra Trygve Skaug sine lettfattelige bruksdikt. Men jeg elsker dem. Jeg ser så klare bilder, når jeg leser diktene, sanser, fornemmer, men det er ikke like lett å skrive om dem. Kanskje det ikke er nødvendig å si så mye om dem heller, bare vise et par korte utdrag. Devon har også dette evige, forunderlige, både jordnære og metafysiske i seg. De dreier seg mye om døden, og jeg leser hans viten om sin død i dem, siden jeg nå vet hva som har skjedd. Det kan være min tolkning, min lesing og ikke noe han gjorde bevisst, hva vet jeg. Han led av en alvorlig sykdom, og satt i rullestol etter en stupeulykke som 19 åring. Han skrev mye om kropp og sykdom i diktene sine.
Diktsamlingen er delt inn i kapitler med overskrifter som The white cliffs of Devon, Natten, Om den voldsomme brutaliteten årstidene komme med m.m.
Det er noen få linjer på hver side, og mye luft og plass til å la teksten synke inn. Dette må leses sakte..
Her er noen utdrag:
Mitt blogginnlegg om Wunderkammer
Nils Chr. Moe-Repstad ble 50 år gammel. Han døde etter langvarig sykdom i september 2022.
mer om ham i Wikipedia her og her (Dagsavisen)