Etter oss er en fortelling der naturen har endret seg, men kreftene som virker i menneskene er de samme gamle.
Jeg likte som sagt boka. Jeg liker språket til Gabrielsen og hvordan hun sakte driver handlingen fremover. Det er mer som et kammerspill dette, mellom far og datter og etterhvert en stemor som flytter inn. Hovedperson kvinnen/datteren, er regnskapssjef på fabrikken og ser at de snart går konkurs. Faren virker ikke å bry seg, han neglisjerer henne. Og enda værre blir det når den unge stemoren kommer i hus. Ingen av dem liker hverandre, og faren orker ikke å høre på noen av datterens innsigelser og sier hun får skaffe seg annen jobb og flytte, det er på tide. Imens bor hun i den trekkfulle og mugne kjelleren. Det er vondt å lese hvordan dette utvikler seg, og hvor hjelpesløs datteren blir. En dag tar hun skjeen i egen hånd og planlegger en hendelse som får uante konsekvenser. Slutten er litt spesiell med to alternative scenarier. Jeg foretrekker nok scenarie B.
Det som også hever denne boka over gjennomsnittet er natur- og miljøskildringene. Bygget som knaker, vannet som siger inn, muggen på veggene, vegger i forråtnelse, den sterke vinden som blåser alt overende. Den manglende fisken i havet, livsgrunnlaget.. Det er så sanselig at man nesten er der selv. Det er et dystert bilde hun maler, slik det kan bli etter oss.
Anbefales!
Tine har også lest og likt boka :)
Min omtale av Din alltid (2015) og Ankomst (2017)