Stakkar må være høstens største boksnakkis med alle de gode kritikkene pluss nominasjoner som den har fått. (Brageprisen og Bokhandelprisen per nå). Jeg har likt det jeg har lest av Faldbakken før, og denne boka måtte jeg jo også absolutt lese. Jeg ble ikke skuffet, for å si det slik. Noen ganger blir man skuffet når forventingene er høye, andre ganger slår det til, som det gjorde denne gangen. Jeg liker Faldbakkens særegne stil, og man vet aldri helt hva man får når man åpner en roman av han, og det fascinerer meg.
I Stakkar møter vi drengen, guten, fosterguten Osar, 19 år, som bor på en gård langt ute på bygda et sted. Fosterforeldrene Aud og Olav Blum er strenge, og trenger guten som arbeidskar på gården. Oskar kunne ikke bo hjemme lenger på grunn av omsorgssvikt, vanskjøtsel, og har nå bodd hos Olav og Aud Blum siden han var 12 år. Han er en stille kar, men dyktig til å arbeide. Ensom er han nok også. Gamle Annar er en han kan prate litt med.
En dag da Oskar er ute i skogen oppdager han et vesen, som viser seg å være et barn, et skittent, illeluktende barn, et villbarn, tenker Oskar. . Skapningen går på alle fire, og har ikke språk. Oskar får det med seg hjem. Det viser seg etterhvert at det er en jente. Oskar steller og pleier jenta så godt han kan, med hjelp av Annar og anerkjennelse av Blums. Jenta vokser og utvikler seg over all forventning. Blum mener de bør la jenta få legetilsyn, men den ene av partene er mot det, men så gir den andre etter. Det er noe unormalt over denne veksten. Legen kommer og forteller at han aldri har sett noe lignende, og han har sett "alt". Han sier at jenta lider av Kaspar Hauser-syndromet. dvergvekst på grunn av mangel på omsorg, næring, sosial og menneskelig stimulering. Nå da jenta får masse god omsorg, stimuli og pleie, skjer utviklingen raskt. De ser at hun også er en voksen kvinne, ikke et barn. Hun snakker også mer og mer, selv om språket er litt merkelig. Oskar og hun har fått en nær og varm kontakt.
En dag overrumpler hun Oskar og regelrett har seg med han, og han er helt viljesløs, uten kontroll over det som skjer, som om kroppen og kjønnet hans har en egen vilje. Dette gjentar seg, og jaggu kan det se ut som det er følelser på gang også.
En dag blir de fersket av tenåringen på gården, og de flykter før lensmannen kommer på døra.
De tar toget til Oslo, der Oskar aldri har vært. Jenta blir dratt med av den nye husverten som har losjert dem inn i byens ville uteliv, mens Oskar blir sittende alene hjemme og blir stadig mer ensom.
Romanen er snedig konstruert, både i tid og form. Tidvis er vi i gamle dager på gården, det kan virke slik, men i Byen er vi kanskje på 80-tallet ut fra tidskoloritten som vises så vidt. Tidvis fortelles historien som et eventyr, en fabel. tidvis er det beinhard realisme. Språket er vakkert, naturskildringene nydelige. Faldbakken maler stemningsfulle bilder, karakterene er tydelige, og historien om Oskar berører meg. Dette er også en roman om utenforskap og ensomhet. Hvordan vil Oskar greie seg? Etter en kraftig avslutning, kan det gå alle veier, mest den veien som sier at i byen mister alle seg selv.
Jeg synes Stakkar både var rørende, merkelig, fascinerende, varm, fornøyelig og trist roman å lese.
Anbefales på det sterkeste!
Andre bloggere:
Stakkar har fått glimrende kritikker i avisene og NRK, og er nominert til Bokhandelprisen 2022 og Brageprisen 2022.
Mer av Faldbakken som jeg har blogget om:
Vi er fem (kun et par setninger i en oppsummering)
Mathias Faldbakken: Stakkar, 183 s
Forlaget Oktober 2022
PDF fra forlaget/lydbok lånt på Bookbites